• Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) møtte partiskolens president, Xi Jinping.

    FOTO: ANDERS NORDSTOGA

Kinas kommunistskole vil lære av Norge

BEIJING (Aftenposten.no): Kinas mektigste skal få opplæring i den norske velferdsmodellen. En samarbeidsavtale ble undertegnet i dag.

Les også: Kina tror karbonfangst ligger minst 15 år frem i tid Norskstudiet mest populært ved språkuniversitet i Kina - Gjenoppbyggingen etter jordskjelvet vil ta opptil fem år
Det klassiske leninistiske dogmet lå til grunn da «Den sentrale partiskolen» i Beijing ble etablert i 1933: Folket har ikke selv den intellektuelle kapasiteten til å bedre sin situasjon. Partiets kadre måtte gjøre det for dem. Fremdeles er det på partiskolen at Kinas ledere lærer hvordan samfunnet skal organiseres. Den er obligatorisk for alle statstjenestemenn, og med jevne mellomrom må de tilbake for videreutdanning og ideologisk påfyll. Denne ideologiske bastionen ser nå til Norge for inspirasjon. Tirsdag ble en samarbeidsavtale med FAFO undertegnet, med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til stede.

- Her er de som har makta

- Dette samarbeidet er en spesiell baby for meg. Til denne skolen kommer alle som har makta. Vi vil lære dem om den norske velferdsmodellens kombinasjon av økonomisk vekstpolitikk og sosial trygghet, sier Solheim. Fra FAFOs side ble avtalen undertegnet av lederen for institutt for internasjonale studier, Jon Pedersen. Han mener Norge er et naturlig sted for kineserne å finne gode ideer til samfunnsorganisering. - Hvis man ikke vil ha tradisjonell maoisme, og ikke ekstrem markedsliberalisme, da ser man til Skandinavia, sier Pedersen til Aftenposten.no.

Partiskolens initiativ

Pedersen forteller at det var partiskolen som tok initiativ til avtalen. De foretok i fjor en rundtur til forskningsinstitusjoner i Norge for å finne en samarbeidspartner. - Da de var hos oss, spurte de om hvem som sto bak den norske modellen. Tidligere finansminister Per Kleppe sa da at «det var jeg». Dermed valgte de oss, forteller Pedersen. I praksis innbærer samarbeidet at norske forskere skal undervise ved partiskolen, at informasjon om den norske modellen skal oversettes, felles seminarer og etter hvert felles forskning. Partiskolen tilbyr også master- og doktorgradsutdanning.

Vil lære om sivilt samfunn

Ett av aspektene ved den nordiske modellen som kineserne gjerne vil studere, er trepartssamarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet. Tatt i betraktning kinesiske myndigheters skepsis til ikke-statlig organisering, kan denne interessen virke overraskende. - Kineserne ser ikke på det sivile samfunn som en ressurs, men som en trussel. Det er ingen tradisjon for ikke-statlige organisasjoner, men det kommer, sier Solheim. Jon Pedersen ser her en historisk parallell til en tilsvarende utvikling i Vesten. - Det sivile samfunnet i Vesten vokste frem da stendersamfunnet gikk i oppløsning, mens i Kina var individene helt frem til 1990-tallet definert ved sin tilhørighet til arbeidsenheter og boligkomiteer. Interessen for den nordiske modellen er et uttrykk for en uavklart holdning til hvordan individer skal plasseres etter dette systemet, mener Pedersen.

- Vil også lære av utfordringene

Lederen for partiskolens kontor for «general affairs», Zhang Zhongjun, som undertegnet avtalen på kinesisk side, sier til Aftenposten.no at han gleder seg til å utvide «det fruktbare samarbeidet» med FAFO. - Det er en internasjonalt veldig berømt forskningsinstitusjon. Vi håper gjennom dette samarbeidet å bringe norske løsninger innenfor miljøvern og velferd til Kina, sier Zhang gjennom tolk til Aftenposten.no. Han understreker at partiskolen ikke bare er interesserte i å lære om løsninger som Norge har lyktes med. - Dere står også overfor store utfordringer som resultat av globaliseringen, spesielt når det gjelder effektene av økte priser på olje og mat, sier Zhang, som ikke rekker å utdype dette før han må haste videre.

Les også