Grunnlovsdomstolen skal avgjøre om Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) er et religiøst parti og dermed bryter med landets sekulære lover.Hvis dommerne kommer frem til at partiet er ulovlig, kan hele regjeringen til statsminister Recep Tayyip Erdogan bli avsatt. Erdogan og president Abdullah Gul kan i tillegg bli utestengt fra alle politiske verv i fem år. Det samme gjelder 70 andre politikere.AKP ble Tyrkias suverent største parti etter valget i juli i fjor, med 47 prosent av stemmene. Siden da har motsetningen mellom de verdslige - sekulære - og de religiøse kreftene i landet økt.

Iran-tilstander

Det vakte sterke følelser da regjeringen tidligere i år forsøkte å oppheve forbudet mot bruk av hijab på skoler og universiteter. Lovendringen ble avvist av grunnlovsdomstolen. Statsadvokat Abdurrahman Yalcinkaya mener forslaget om å tillate det muslimske hodeplagget er et bevis på at AKP er et religiøst parti.Det er en utbredt frykt blant sekulære tyrkere at AKP vil innføre Iran-lignende tilstander. AKP tar avstand fra dette, og mener de blir utsatt for et «juridisk kupp».

Ble forbudt

Rettferdighets- og utviklingspartiet har røtter i et islamistisk parti som ble forbudt på 1990-tallet, men statsminister Recep Tayyip Erdogan tilbakeviser anklagene om at partiet hans er islamistisk. Erdogan har advart dommerne som behandler anklagene mot ham og partiet om at de må stå til ansvar for hele det tyrkiske folk og resten av den muslimske verden:- En og en halv milliard muslimer følger med for å se hvordan vi kombinerer et sekulært styre med religionen, uttaler Erdogan til den tyrkiske avisen Hurryet. Meningsmålinger utført den siste tiden viser at AKP fortsatt er Tyrkias mest populære parti med en oppslutning på over 40 prosent.

Politisk storm

Det er ventet politisk storm og måneder med uro dersom AKP blir oppløst og regjeringen må gå. Politiske analytikere sier det allerede er tendenser til økende polarisering mellom sekulariserte innbyggere i urbane strøk og mer religiøse miljøer på landsbygdene. Men også i storbyene Istanbul og Ankara er det blitt flere tildekkede kvinner å se i gatebildet, og enkelte frykter at en religiøs vekkelse skal bre seg i samfunnet.- Jeg vil bare leve livet mitt som jeg selv ønsker, ingen mullaher, ingen hijaber, sier den kvinnelige studenten Aliye Mirza til Los Angeles Times, der hun skrider ned en av Istanbuls mest populære handlegater på rosa stiletthæler. På fiskemarkedet et steinkast unna går et ektepar sammen - han i shorts og åpen skjorte, hun i lang kjole og hijab.- Vi vil oppdra barna våre i forhold til vår tro. Vi prøver ikke å presse vårt levesett på andre, uttaler Acar til avisen.Rettssaken mot AKP har røtter tilbake til opprettelsen av den moderne, sekulære staten Tyrkia på 1920-tallet. Den understreker dagens splittelse mellom den sekulære makteliten, konsentrert rundt domstolene og militæret, og regjeringspartiet, der flere av medlemmene har bånd til den islamske bevegelsen i Tyrkia.- Rettssaken er historisk ladet og knyttet til kampen mellom en militant sekularisme og en religiøs opposisjonsbevegelse i Tyrkia, sier religionsforsker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo til NTB.De 11 dommerne som avgjør AKPs skjebne skal møtes daglig til de kommer frem til en endelig avgjørelse. Det er ventet at dommen vil foreligge innen midten av august.

Mistenker kurdere for bombeangrep

Tyrkia beskylder PKK-geriljaen for å stå bak søndagens bombeeksplosjoner i Istanbul. Opprørsbevegelsen benekter anklagene.
Ingen grupper hadde i går erkjent ansvar for de to eksplosjonene der 17 personer ble drept og mer enn 150 personer ble skadet. Statsminister Recep Tayyip Erdogan, som besøkte den livlige gågaten der bombene eksploderte med få minutters mellomrom, antydet at eksplosjonene kom som en hevn for tyrkiske angrep mot PKKs kurdiske geriljasoldater over grensen i Irak tidligere i år. På gaten i nabolaget, som ligger i arbeiderstrøket Gungoren i Istanbul, var også mistanken generelt rettet mot den kurdiske opprørsgruppen, ifølge nyhetsrapporter. - Det er sikkert PKK. Hvem ellers ville ha utført en så profesjonell job? sa Emin Ilkbahar (39), som mistet en venn i angrepet, til nyhetsbyrået Reuters.

Benekter tilknytning

PKK, som kjemper for et kurdisk hjemland i Sørøst-Tyrkia, og som defineres som en terroristorganisasjon av både USA og EU, benekter imidlertid enhver tilknytning til søndagens angrep.- Dette er en mørk hendelse som ikke er knyttet til den kurdiske frihetskampen på noen måte. De kan ikke påvise noen forbindelse til PKK, sa Zubeyir Aydar, leder for gruppens politiske fløy, til det pro-kurdiske nyhetsbyrået Firat. Aydar ga på vegne av PKK sine kondolanser til familiene til de drepte, som også skal ha inkludert fem barn.