Fjellbyen Litang på over 4000 meters høyde har blitt et så følsomt område for Kina før OL i Beijing, at den årlige hestefestivalen som skulle ha startet 1. august er blitt avlyst. Her brøt tibetanske demonstrasjoner ut mer enn et halvår før opptøyene i Lhasa skapte store overskrifter rundt om i verden.Hadde det ikke vært for den hvite minibussen med mennene som forfulgte meg, hadde Kina levd opp til sitt løfte om fri journalistisk rapportering foran OL. Mennenes oppgave var å kontrollere personene jeg tok kontakt med, for å gjøre ethvert meningsfylt intervju umulig. Det var den 1. august i fjor at den 52-årige 11-barnsfaren Runggye Adak gikk opp på en scene rett før hestefestivalen startet, og uttrykte det mange tibetanere mener. For dette ble han dømt til åtte i fengsel.Siden er Litang blitt holdt i et jerngrep. Kina vil holde stedet unna utenlandsk granskning, men er bundet av løftet om å gi utenlandske journalister frihet før OL.

Ikke vårt OL

OL har satt dype spor i mange deler av Kina. Men her, 200 mil sydvest for Beijing, på de grønne gresslettene utenfor Litang, snakker ingen om olympiske leker, om man ikke spør. Nomaden Gyatso står ved veikanten, og vi møtes før den hvite minibussen har dukket opp. - Dette er ikke vårt OL, dette er han-kinesernes OL. Vi tibetanere får ikke engang reise til Beijing eller til Chengdu. Hvorfor skulle jeg bry meg om OL, sier Gyatso, som egentlig heter noe annet.I syv måneder etter hendelsen den 1. august i fjor, var Litang en avsperret by. Hverken Gyatso eller andre tibetanere som bodde utenfor byen, fikk slippe inn. - Men det som skjedde på festivalen har ingenting med at vi vil ha et eget land og skilles fra Kina. Det vil vi ikke, selv om myndighetene sier det. Og jeg gir blaffen i om hestefestivalen er avlyst, så lenge jeg kan gå opp på "snøfjellet" og be mine bønner, sier han. Etter ropet om religionsfrihet fra festivalscenen i fjor, og opptøyene i Lhasa i mars i år, er det tibetanske prefekturet Ganzi en del av Kina som myndighetene kaller "usikker." Det er en isolert del av landet med stort militært nærvær og mange veisperringer. Ved militærpostene finnes plakater med bilder, navn og opplysninger om tibetanere som er etterlyst etter uroen i Lhasa. Mobiltelefonsamtaler til utlandet er blitt stoppet for å hindre at informasjon lekker ut. Dersom man forsøker å ringe, kunngjør en stemme at "nummeret ikke er i bruk."

Sikrere etter OL

- Vi kan ikke garantere for sikkerheten din, det er urolig i Litang, sa den vennlige mannen fra de lokale myndighetene i Ganzi. De hadde banket på døren klokken 22.30 en kveld, etter å ha fått beskjed om at en utlending med journalistvisum bodde på hotellet i Kanding. En kvinne ved provinsmyndighetene i Chengdu hadde tidligere forklart at det var farlig å reise til Litang før og under OL, men at jeg var velkommen etter OL. Hvorfor sikkerheten skulle være bedre etter lekene, sa hun ikke. Når ingen argumenter hjalp, var det ingen som stoppet meg. Mannen fra hotellet ringte til alle veisperringene med instrukser om å følge de olympiske reglene.

Forfulgt

Førsteinntrykket av Litang er at det ikke er mange soldater på gatene. De holder til bak murer, og på en stor gressplen bak et piggtrådgjerde. At disse troppene ikke skulle kunne opprettholde alminnelig orden, er usannsynlig.Roen råder i markedsgatene, og mange hilser når de ser en utlending. Hakk i hæl følger imidlertid sikkerhetstjenesten: Unge menn som forsøker å gjemme hensiktene sine ved å late som om de snakker i mobiltelefon og røyker. Men blikkene deres forteller noe annet. Når de runder et hjørne leter de med øynene for å opprettholde kontakt. De avløser hverandre i takt med forståelsen om at de er blitt avslørt.Forfølgerne gjør det umulig å innlede et intervju uten at intervjuobjektet identifiseres og risikerer å havne i vanskeligheter etterpå. Kina bryter dermed også sitt løfte om at utenlandske journalister ikke skal forfølges av personer fra de lokale myndighetene. Når jeg går mot minibussen for å spørre hvorfor mennene følger etter meg, ruller den i vei, noen meter av gangen. Slik fortsetter det til det er helt klart at mennene der er på overvåkingsoppdrag, og ikke for å svare på spørsmål.

Kina kjemper for sitt ansikt

MÅLET MED OL er endret for den kinesiske ledelsen. Inntil nylig ble OL snakket om som en stor fest, og en sjanse til å vise frem Kina for verden. For kommunistpartiet går nå lekene derimot ut på å ikke miste ansikt. Intet skal få skje som kan blottlegge lederne foran sitt eget folk, og derfor er det nå kun én ting som er viktig: Kontroll. Sikkerhetsøkningen, de over hundre tusen politifolkene, de strenge visumreglene for utlendinger, sensuren av Internett og de forviste bøndene som jobber i Beijing, men som ikke får komme inn i byen under OL - alt dette har som ytterste hensikt å forhindre at det skjer noe som kan sette spørsmålstegn ved bildet av Kina. Det vil si det bildet av Kina som lederne ønsker å gi sine egne innbyggere.Går alt etter planen, kan lekene bidra til å knytte et fellesskapets bånd mellom kommunistpartiet og den alminnelige befolkningen, til langvarig nytte for partiet. Omverdenens ønsker for OL kommer i andre rekke.

Mareritt

Når kinesiske myndigheter vurderte fordelene og ulempene ved sensur av internett - til tross for et løfte om total frihet for journalister under OL - visste de at omverdenens kritikk ville bli krass. Den førte til at den kinesiske presidenten Hu Jintao i går gjorde en sjelden opptreden for utenlandske journalister. - Å politisere OL gjør intet godt... det strider mot den olympiske ånd og mot en felles streben hos verdens folk, sa Hu Jintao.Tidligere på dagen var det blitt klart at sensuren var blitt delvis opphevet. Noen nettsider, blant andre Amnesty Internationals, ble tilgjengelige. Men andre nettsteder, blant annet fra Falung Gong-bevegelsen og sider med opplysninger om massakren på Den himmelske freds plass i 1989, var fremdeles blokkert. Vurdert opp mot faren for hva et helt åpent internett "kan stelle i stand," bør det imidlertid ikke komme som en overraskelse om sensuren returnerer for fullt dersom følsomme situasjoner oppstår. Den uvante hverdagen med et åpent internett er nok til å gi de kinesiske lederne mareritt.

Sikkerhet prioritert

Er det noe som preger partitoppene i Kina, så er det redselen for at noe skal gå galt, spesielt etter omverdenens Tibet-protester i forbindelse med stafetten med OL-fakkelen. Etter en vurdering av hendelsene, og etter en kraftig kampanje i statlige medier mot vestens "innblanding i interne affærer", endret Kinas ledelse tonelag om OL. Det ble slutt på snakket om å arrangere en stor fest. Sikkerheten ble isteden gjort til øverste prioritet. Det betyr at beredskapen er på topp - for alt fra en terrorist til en turist som våger å vise seg i en T-skjorte med en påskrift som støtter et fritt Tibet.Mennesker som bor i leiligheter nære hovedarenaen har dessuten blitt forbudt å invitere inn utenlandske gjester, som i teorien skulle kunne bruke leilighetene til å henge opp bannere med ikke-ønskelige budskap under OL. Myndighetene i Kina står nå overfor et dilemma: For hver handling som skal forsikre at OL blir en suksess i hjemmepublikumets øyne, øker også risikoen for at omverden ikke lenger ser det ansiktet Kina vil vise frem - men isteden ser et stygt tryne.