• I det østlige Burma er anslagsvis en halv million mennesker på flukt. Gruppen på bildet tilhører Karenfolket, og var på flykt fra militærjuntaen da dette bildet ble tatt i 2006.

    FOTO: AP PHOTO / FREE BURMA RANGERS

- Overgrepene fortsetter som før

Voldtekt, drap, tvangsarbeid, vilkårlige fengslinger, rasering av forsyninger og utstyr. Lite har endret seg i Burma, mener Burma-ekspert.

Verden har fulgt Burma gjennom to store hendelser det siste halvannet året: Munkeopprøret som startet høsten 2007 , og syklonen i mai i år , som kostet rundt 130.000 mennesker livet. Nødhjelpen begynner å nå syklonofrene, og organisasjoner har fått tilgang til det hardt rammede Irrawaddy-deltaet.

Til tross for at Burma ser ut til å ha åpnet døren på gløtt, er situasjonen for befolkningen i landet, spesielt minoritetene, like ille som før. Det mener Camila Buzzi, som er koordinator for PD Burma (The International Network of Political Leaders Promoting Democracy in Burma). - Befolkningen utsettes for systematiske overgrep av juntaen. Selv om humanitære organisasjoner nå har fått komme inn i landet, foregår omfattende brudd på menneskerettighetene på steder hvor organisasjonene ikke har adgang, Buzzi. Les også:

Grove brudd på menneskerettighetene

Hun får støtte av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, nå leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Han minner om at det hver dag skjer grove brudd på menneskerettighetene i landet. - Det er barnearbeid, tvangsarbeid, brudd på ytringsfriheten og mange politiske fanger. Normale demokratiske funksjoner er satt ut av spill i mange år, og landets lovlig valgte leder sitter i husarrest, sier Bondevik.
  • Jan Egelands kronikk
  • Aftenpostens leder

Uendelig lidelse

En rekke organisasjoner, blant annet FN og Human Rights Watch, har dokumentert overgrep i Burma. I 2007 gikk Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) til det uvanlige skrittet å rette offentlig kritikk mot regimet. ICRC har vært aktive i Burma i mange år, og har jobbet under særs vanskelige forhold. - Regimets handlinger har ført til uendelig lidelse for tusenvis av sivile i konfliktområdene, sa president Jakob Kellenberger i ICRC i en pressemelding.

Røde Kors med sjelden kritkk

Kellenberger viser til at juntaen står for gjentatte overgrep mot sivilbefolkningen i form av vold, drap, tvangsarbeid og rasering av forsyninger og utstyr. I tillegg tvinges fanger og sivile til å arbeide som tjenere for det militære, hvor de utsettes for ytterligere overgrep og ofte sulter. At ICRC går offentlig ut med sin kritikk, viser alvoret i situasjonen. Sist organisasjonen kritiserte en regjering på denne måten var i forbindelse med folkemordet i Rwanda i 1994. - Burmas myndigheter har ikke vært villig til å sette en stopper for de systematiske overgrepene eller gå i dialog med ICRC. Det er derfor vi har valgt å uttale oss offentlig, skriver Kellenberger.

River vekk livsgrunnlaget

Camilla Buzzi viser til at krigføringen mot befolkningen, spesielt mot minoriteter, er svært brutal. - Soldater raserer landsbyer, tar mat og ødelegger utstyr. Mange blir bedt om å flytte på kort varsel. Selve livsgrunnlaget blir revet vekk fra befolkningen, som for en stor del lever av det jorden gir dem. I tillegg så vi at militærjuntaen nektet å åpne for nødhjelp til sivilbefolkningen etter syklonen, sier Buzzi.

Flere politiske fanger

Tall fra organisasjonen Assistance Association for Political Prisoners (AAPP), tyder på at juntaen fortsetter med vilkårlige fengslinger. I 2007 økte antall politiske fanger, og i dag sitter minst 2092 politiske fengslet. Av dem er 196 munker som ble arrestert etter opprøret i fjor, skriver AAPP Burma på sine hjemmesider.
Les også
Befolkningen i enkelte regioner er mer utsatt for overgrep; spesielt gjelder det i det østlige Burma, hvor Karenfolket, Karenni og Shanfolket bor. Her er en stor andel av befolkningen drevet på flukt etter juntaens herjinger. - I Øst-Burma alene er det anslagsvis 500.000 internt fordrevne flyktninger. Man antar at så mange som en million burmesere er flyktninger i eget land på landsbasis, sier Buzzi.
Nettprater om Burma: Camilla Buzzi svarte leserne da munkene gjorde opprør høsten 2007 Knut Staring, som er styremedlem i Den Norske Burmakomité, svarte leserne om situasjonen i Burma.

Les også:

Les også

Siste fra Verden

BURMA

Burma ble uavhengig i 1948 etter å ha vært britisk koloni og valgte å stå utenfor Samveldet. Landet er republikk og har en befolkning på 47 millioner. Etniske grupper inkluderer burmesere (68%), shan (9%), karen (7%), rakhine (4%), kinesere (3%), indere (2%), mon (2%), samt andre (5%) Majoriteten er buddhister (89%). Kristne og muslimer utgjør 4 prosent av befolkningen. Landet har vært styrt av en militærjunta siden 1962. President (siden 1992) er Than Shwe. Presidenten er også regjeringssjef. I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år, og opposisjonen med Aung San Suu Kyi som frontfigur, vant en knusende seier. Generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte opposisjonslederen i husarrest. Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991, men kunne ikke komme til Norge for å motta prisen. Hun har senere sittet mer eller mindre i kontinuerlig husarrest i hjemlandet. Juntaen blir stadig mer isolert også innenfor den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN, der landet er medlem. Væpnede grupper ført geriljakrig mot regjeringen nord og øst i landet. Den sterkeste geriljahæren har vært karenfolkets frigjøringsfront. Fra slutten av 1980-tallet har de fleste geriljagruppene innstilt kampene, og i 1994 inngikk regjeringen og lederne for karenfolket en våpenhvile. Kilder: NTB, caplex.no, globalis.no

Flere bilder

Denne kvinnen ble såret da soldater fra militærjuntaen angrep en landsby i Papun-distriktet i Karen-staten i mars 2007. Karenfolket, som er en minoritet i Burma, utsettes for omfattende overgrep av juntaen. FOTO: AP PHOTO / FREE BURMA RANGERS

Siste nytt