Voldtektsofre i Kongo får 6 millioner

Utenriksdepartementet vedtok torsdag å bevilge 5,8 millioner kroner til ofre for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. (DRC). Midlene blir gitt til organisasjonen CRN som de siste årene har hjulpet over 8.000 voldtatte kvinner i østlige Kongo.

- Kvinnene i Kongo lever ekstremt utrygt. Det er vanskelig å tenke seg noen som lever i en mer utsatt og verre situasjon. De har de vankelig materielt, og så blir de voldtatt i tillegg. Du skal lete lenge for å finne noen på kloden som er i vanskeligere situasjon, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

FOTO: Mathismoen Ole

- Dagens situasjon med kamphandlinger i Kongo gjør det er ekstra aktuelt å hjelpe kvinnene. Vi har derfor bevilget 5,8 millioner kroner til arbeidet CRN gjør for å hjelpe disse kvinnene i DR Kongo, sier Solheim.

Opptrapping av konflikten

Situasjonen i DR Kongo er kritisk etter at opprørsleder Laurent Nkunda har hatt militær aksjon i Nord-Kivu. Nå står styrkene hans utenfor provinshovestaden Goma, og Nkunda truer med å innta byen. FN har en stor fredsbevarende styrke i landet, men de klarer ikke beskytte sivilbefolkningen. .

Nå er store folkemasser på flukt i området rundt Goma , og det er meldt om en økning i både plyndringer og seksualisert vold.

- Nå kan vi nå lenger

- Uten disse pengene måtte vi ha innstilt hjelpearbeidet for de voldtatte kvinnene i Kongo. Isteden kan vi nå utvide slik at vi kan dekke ennå større områder i Kongo, sier Gro Randby i CRN til Aftenposten.no.

CRN hjelper i dag voldtatte kvinner i Kongo gjennom kirkenettverket CEPAC, og bruker infrastrukturen til kirken for å nå ut til voldtatte kvinner. I dag har de 50 sosialarbeidere, tre sykehus, fire rehabiliteringssenter, 17 mottaksstasjoner og 14 helsestasjoner som inngår i arbeidet for å hjelpe kvinnene. Arbeidet dekker store deler av Nord-Kivu. CRN har ingen vestlige arbeidere som er fast stasjonert i Kongo, de bruker kun lokale arbeidere.

- Våre 50 sosialarbeidere er kjernen i kvinnenettverket som i stor grad består av voldtatte kvinner. Gjennom nettverket kan kvinnene hjelpe hverandre, forteller Randby.

Oppsøker voldtatte kvinner

- Vårt mål er å komme så langt inn i Kongo som mulig, og våre sosialarbeidere reiser på moped innover i skogene for å lete opp voldtatte kvinner. Nå som krisen øker, blir det vanskelig å reise ut i skogene, så da mobiliserer vi for å hjelpe flyktninger fra flyktningeleirene som har vært utsatt for seksuell vold.

- Kommer dere til å trekke deres medarbeidere ut på grunn av krisen?

- Nei. Våre medarbeidere er kongolesere. De bor i Kongo og har vært der hele tiden. Vi har faktisk også avlyst hjemreisen til vår svenske prosjektleder etter at vi fikk vite om bevilgningen fra UD, forteller Randby.

-Kirken er eneste fungerende struktur

I denne omgang er det kun CRN som har fått bevilget midler fra UD. CRN har hatt en søknad om midler liggende hos UD en periode, og bevilgningen til denne blir fremskyndet i lys av den kritiske situasjonen i Kongo.

Hvorfor gir dere nå bare til CRN, og ikke til andre organisasjoner?

FOTO: KAREL PRINSLOO

- Kirken har den mest fungerende stukturen i østlige Kongo, der få andre strukturer fungerer. Staten fungerer heller ikke. Vi kan nesten ikke overvurdere kirkens betydning i Afrika. Et annen moment er at når krigen er ekstra stor er risikoen for stor til at at internasjonale arbeidere kan være i området, derfor er det ekstra viktig med en stor nasjonal organisasjon, sier Solheim.

Solheim understreker at de vil støtte andre organisasjoner som støtter både voldsutsatte kvinner, flyktninger og fredsarbeid.

- Utfordringen nå er ikke pengene, men strukturene. Jeg har allerede signalisert til Flyktningehjelpen at vi vil støtte deres arbeid når de har prosjekter de trenger midler til. Problemet nå er først og fremst sikkerheten og apparatet for å hjelpe flyktningene, sier Solheim til Aftenposten.no.

Se video der to kongolesiske jenter forteller om da de ble voldtatt av soldater: