Les også:

Mens boligområdene ligger i ruiner og tusener av innbyggere stadig mangler drikkevann og strøm, er gjenreisningen av Gazas mer ulovlige infrastruktur i full gang i Rafah, den travle byen ved grensen til Egypt.

En hjullaster graver hull i sandjorden, og strømgeneratorer durer under dekke av fillete hvite telt. Over og under bakken har flere arbeidslag satt i gang med å reparere nettverket av smuglertunneler som israelernes luftangrep skulle forsøke å ødelegge.

Trass i konstant bombardement var noen av tunnelene åpne hele tiden, forteller folk i Rafah. Flere andre er gjenåpnet etter at våpenhvilen ble erklært av begge parter for en uke siden.

Økonomi.

Israel sier tunnelene brukes til å transportere våpen og deler til rakettene som Hamas-folk har skutt mot Israel. Men de underjordiske passasjene er også sentrale i en økonomi som har vært rammet av israelske importrestriksjoner siden Hamas tok kontrollen over Gaza i 2007.

–Naturligvis er jeg bekymret for at de vil bombe oss igjen, men vi fører inn ting som Gaza behøver, sier Jamil al-Masri (40). Han eier en tunnel som går nesten 13 meter under bakken, og kommer opp igjen ved en egyptisk gård nesten 90 meter fra grensen. Israelske militære har anslått at det finnes minst 300 slike tunneler.

Noen av dem er dårlig skjult under hvite telt langs grensen, 70 meter nord for et betonggjerde med piggtråd på toppen. Men mye av tunnelarbeidet foregår helt åpenlyst i fullt dagslys. Varebiler sirkler rundt i området for å hente nye smuglervarer som skal til andre byer.

Jamil al-Masri forteller at det tok 15 arbeidere tre måneder å grave ut hans tunnel, og det kostet nesten en halv million kroner. Den ble ferdig dagen før israelerne startet angrepet 27. desember, og har vært stengt av sikkerhetsgrunner til nå.

Hamas som før.

Lenger nord på Gaza-stripen, i Gaza by, er det liten tvil om at Hamas beholder sitt grep om makten etter 22 dagers intense israelske angrep. Hamas-politimenn utstyrt med kamuflasjebukser og automatrifler står på sine vante poster, selv om mange av bygningene de skal vokte, ikke lenger eksisterer. Bevegelsens tjenestemenn samordner opprydningsarbeidet, og pro-Hamas predikanter feirer «seieren» i overfylte moskeer. Mange sier at støtten til den islamistiske bevegelsen er økt etter krigen som kostet nesten 1300 palestinske liv.

Frykt for kritikk.

Hvis det finnes noen misnøye av betydning med Hamas her på Gaza-stripen, er den skjult under frykten noen føler for å uttale seg kritisk. I titalls intervjuer over hele Gaza før helgen uttalte palestinere enten full støtte til Hamas, eller de tok det for gitt at gruppen vil fortsette å styre Gaza i overskuelig fremtid. Ingen ga uttrykk for at Hamas er svekket, trass i israelske håp om at deres angrep til slutt kunne oppmuntre palestinerne til å gjøre opprør mot Hamas-styret.

–Jeg håper Hamas får mer og mer makt og skyter ut flere og flere raketter. Jeg ber Gud om å la dem være sterke, sier Abed Abu Jalhoum (45). Hun har et svart skjerf om hodet der hun sitter barbent på en betongblokk i det som engang var stuen hennes, men der det nå bare er gulvet og en falleferdig vegg igjen.

I Beit Lahiya, en av de verst rammede områdene i Gaza, står Ibrahim Amreen og gjennomgår restene av sitt hjem med skuffe og hakke. Han sier han ikke er medlem av Hamas, men støtter gruppens beslutning om å håndtere Israel med angrep, ikke samtaler.

Alle har rett til å kjempe, sier 55 år gamle Amreen, som er lærer. –Hvordan ble amerikanerne fri? Jo, de sloss. Så hvorfor betrakter de oss som terrorister? Israelerne er terrorister, og amerikanerne gir dem våpen for å drepe oss.

Norsk enerett: Aftenposten