De sier det best selv, de modige arbeiderne som trosser trusler og frykt for å fortelle sine historier: - Det føles som en fengselsstraff, sier én. - Hendene mine beveger seg konstant, og jeg kan ikke stoppe i ett sekund. Fingerne, hendene og armene våre er hovne og såre. Hver dag gjør jeg dette i 12 timer, sier en annen. - Selv når skiftet et over, er det ingen frihet. Selv små gleder som å gå en tur nedover gaten blir nøye kontrollert av fabrikkledelsen, sier en tredje.

Tvungen overtid

Meitai-fabrikken ligger i byen Dongguan, et av de store produksjonssentrene i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Her jobber rundt 2000 unge mennesker, hovedsakelig kvinner i 20-årene. Hver dag, syv dager i uken, jobber de knallharde 12-timersskift for å produsere tastaturer for flere av verdens største PC-produsenter. Arbeiderne sitter på harde trebenker uten ryggstøtte. Jobben deres er å plassere tastene på tastaturene som fyker forbi. Hvert 7. sekund kommer det et nytt tastatur. Arbeiderne får 1,1 sekunder til å plassere hver tast. De gjentar den samme operasjonen 3250 ganger i timen. De gjentar den samme operasjonen 35.750 ganger om dagen. De gjentar den 250.250 ganger i uken. De gjentar den over én million ganger i måneden. I gjennomsnitt får de to fridager i måneden. En normal uke består av 81 timer på jobb, inkludert 34 timers tvungen overtid. - Det er hele 318 prosent over Kinas lovlige grense for overtid, og da snakker jeg om frivillig overtid, sier Charles Kernaghan, direktør i den amerikanske organisasjonen The National Labor Committee (NLC).

Bot for å løfte hodet

Han har alliert seg med små organisasjoner i Dongguan for å få dokumentert de elendige arbeidsvilkårene på Meitai-fabrikken. Og resultatet er slående: Arbeiderne har smuglet ut kontrakter, regler og bilder fra fabrikken og gitt dem til NLC. Resultatet er rapporten «High-tech Misery in China», som dokumenterer hvordan arbeiderne tjener i underkant av tre kroner i timen for arbeidet sitt etter at de blir trukket for kostnadene ved å bo og spise på fabrikken. I tillegg hevder NLC at arbeiderne blir snytt for mellom 14 og 19 prosent av inntektene de skulle ha mottatt. Artikkelen fortsetter under bildet - Dessverre er tvungen overtid og frastjålet inntekt ganske vanlig i Kina. Det som gjør denne fabrikken ekstra skummel er at ledelsen kontrollerer hvert sekund av arbeidernes liv. Det finnes bøter for alt mulig. De får ikke gå på gresset på vei til jobb. De er nødt til å trimme fingerneglene sine fordi lange negler kan hindre arbeidet. De får ikke snakke, de får ikke lytte til musikk, de får ikke løfte hodet, sier Kernaghan.

Skandale

Kina-ansvarlig Gerald Folkvord i Amnesty International reagerer kraftig på det han leser i rapporten. - Det gjør meg rett og slett veldig sint. Det er en skandale, men det er dessverre ikke så veldig overraskende, sier han. Lenovo, det kinesiske selskapet som for noen år siden kjøpte opp IBMs PC-avdeling, reagerer også på avsløringene om Meitai-fabrikken. - Dette er forstyrrende lesning, sier kommunikasjonssjef Adrian Horne i Lenovos europeiske avdeling. Han understreker at Meitai-fabrikken ikke leverer tastaturer direkte til Lenovo, men via en underleverandør. Selskapet gransker nå saken, sier Horne, og legger til at organisasjonen Electronic Industry Citizenship Coalition (EICC) vil gjennomføre en inspeksjon på fabrikken i slutten av februar. HP og IBM bekrefter at en gransking er satt i gang. Microsoft har ikke besvart Aftenposten.nos henvendelser.

UD: Kina har langt igjen

Norge har i mange år hatt en årlig menneskerettighetsdialog med Kina, der arbeidernes rettigheter er ett av fire hovedområder. Statssekretær Raymond Johansen, som har ledet Norges delegasjon i dialogen de siste årene, mener at kineserne kan lære av arbeidstakernes rettigheter i Norge. - Vi har gode erfaringer med den modellen som vi selv har, og oppfordrer Kina til å følge den, sier Johansen. Han gjør det klart at han ikke kan uttale seg spesifikt om rapporten fra NLC, og at han heller ikke kan gå god for innholdet i den. Men, som han sier: - De tingene som er påpekt i denne rapporten viser at man har langt igjen. Det er ikke for ingenting at Sør-Kina blir kalt «verdens verksted», sier han.

Kritiserer UD

Den norske menneskerettighetsdialogen med Kina har blitt kritisert fordi den blir ansett for å være for lite aggressiv overfor Kina i tillegg til at det er vanskelig å måle en eventuell effekt av de årlige møtene. Amnesty, som deltar i dialogen, mener at Raymond Johansen og resten av delegasjonsledelsen burde presset Kina hardere i forhold til arbeidstakernes rettigheter. - Det er, så vidt jeg vet, ikke mye snakk om å tillate uavhengige fagforeninger. Da har man rett og slett akseptert at det ikke finnes uavhengige fagforeninger i Kina, sier Gerald Folkvord, Kina-ansvarlig i organisasjonen. Johansen er uenig. - Det er helt sentralt for oss at arbeiderne får lov til å organisere seg fritt. Det er noe Norge tar opp i dialogen, sier han.

Hør reaksjonene i telefonintervjuer: