Den svenske bistandsministeren truet i går med å trekke Sverige ut av flere multilaterale utviklingsorganisasjoner, dersom de ikke blir mer effektive, og dersom de ikke begynner å operere mer i samsvar med svenske målsettinger.

–Vi må strategisk velge hvilke organisasjoner som skal få støtte og hvordan vi handler for å påvirke og samarbeide med dem, sier Gunilla Carlsson.

–Vi har ingen konkrete planer nå om å dra oss ut, men jeg utelukker ikke at det kan skje, sier Carlsson til Aftenposten.

Hun mener alvor, og sier at vi må spørre oss selv om organisasjonene jobber slik vi vil. Vel vitende om at Norge og Sverige samlet er tunge bidragsytere i mange organisasjoner, og dermed kan bruke den innflytelse det gir, sier statsråden: Vi kunne gjort så mye mer sammen.

Norsk ro

. –På norsk side har vi ingen planer om å trekke oss ut av noen av de multinasjonale organisasjonene som vi støtter, sier statssekretær Håkon Gulbrandsen i UD til Aftenposten. Han er dog enig i at mange av organisasjonene kan bli mer effektive.

–Vi har en kontinuerlig vurdering av organisasjonene og er hele tiden opptatt av å styrke effektiviteten, sier Gulbrandsen.

Dersom en organisasjon ikke lever opp til de svenske effektivitetskravene eller på annen måte ikke holder mål, så er ikke første utvei å trekke seg ut. Organisasjonens virksomhet kan være så viktig at man i første omgang velger å støtte nødvendige reformprosesser med sikte på øket effektivitet. Gunilla Carlsson bruker FNs matvareorganisasjon FAO som eksempel. FAO viste over tid tegn til å være toppstyrt og ineffektiv. Nå er organisasjonen gjenstand for en nødvendig reformprosess hvor Sverige spiller en sentral rolle, sier statsråden.

Fem syndere.

Selv om hun understreker at det ikke er besluttet å stanse svenske bevilgninger til noen av de 23 organisasjonene som mottar mest svensk bistand, og som man nå har saumfart grundig, så peker enkelte seg allikevel negativt ut. For ifølge statsråden krever følgende fem organisasjonene «særlig oppmerksomhet»: GEF (FNs globale miljøfond), UNODC (FNs kontor for narkotika og kriminalitet), UN Habitat (FNs organisasjon for byutvikling og boligspørsmål), UNAIDS (FNs kontor for AIDS), og UNIFEM (FNs kvinnefond).

Carlsson har også et annet poeng: Sveriges stemme skal høres. Sverige skal ikke bare være en stor bidragsyter, men også delta aktivt i styringen av den multilaterale virksomheten. Dessuten skal Sverige legge størst vekt på de organisasjoner som arbeider på linje med våre mål og prioriteringer.

Etterlyst lenge.

–Dette er noe som vi har etterlyst lenge i Norge, sier Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund, til Aftenposten. Han er ikke i tvil om at det bare er en måte å fremtvinge reformer på, og det er å bruke makt, det vil si den pengemakt som Norge og Sverige har.

Han er heller ikke i tvil om at de multilaterale utviklingsorganisasjonene kan bli langt mer effektive enn de er i dag. Høglund uttaler seg begeistret om det svenske initiativet, og sier at Norge og Sverige sammen kunne bli en betydelig maktfaktor i mange organisasjoner.

–FNs utviklingsprogram UNDP finansieres for 40 prosents vedkommende av nordiske penger, sier han.

Bare øker.

Høglund blåser av norske forsikringer om at man har utviklingsorganisasjonene under permanent granskning, og at man derfor ikke trenger en slik stor studie av det slag som svenskene nå har utført.

–Vi ser jo aldri annet enn at de norske bevilgningene øker for hvert år. Vi får aldri en tilbakemelding om at de har funnet noe å kritisere som tilsier at bevilgningen reduseres, sier han.