Les også:De siste månedene har John Kamm reist land og strand rundt for å promotere sin siste idé til myndigheter i ulike land: Kina bør overtales til å løslate mange titusen fanger når kommunistpartiet feirer 60 år ved makten 1. oktober. - Det er en genial idé, sier John Kamm ubeskjedent. - De gjorde det på 10-årsjubileet i 1959, da rundt 70.000 fanger ble løslatt. Det hadde vært et veldig godt signal å sende til resten av verden om de gjorde det nå, på 60-årsjubileet, sier Kamm.

- Tiden er inne

De som bør løslates, mener Kamm, er langtidsfanger som har sonet mesteparten av dommen sin og som ikke utgjør noen fare for samfunnet. Blant personene han ønsker frigjøre er et stort antall politiske fanger, blant annet alle som fortsatt sitter fengslet for å ha deltatt i demonstrasjonene som førte til massakren i Beijing i juni 1989.Les også:- Tiden er inne. 60 er et svært viktig og symbolsk tall i kinesisk tradisjon. Dessuten har Kina fått et svært mye dårligere rykte rundt om i verden det siste året når det gjelder menneskerettigheter. Dette kunne vært en måte å gjøre ting bedre på, sier han.

«Ifølge våre beregninger har antallet folk som er fengslet for å ha «skadet statssikkerheten» doblet seg i løpet av 2008 i forhold til året før»John Kamm

Den tidligere amerikanske forretningsmannen har de siste to tiårene viet all sin tid til menneskerettighetene i Kina. Med et svært stort kontaktnett har han, gjennom sin stiftelse Dui Hua, hjulpet over 400 politiske fanger og fått løslatt flere av dem fra fengsel.

Skuffet over Norge

Han brukes som en ekspertrådgiver av flere land som har menneskerettighetsdialoger med Kina, deriblant Norge. UD støtter Kamm med en halv million kroner i året for at han bidrar med kunnskap samt lister over politiske fanger i kinesiske fengsler.

Wo Weihan. FOTO: AP

Kamm mener at Norge er blant svært få land som bidrar til å gjøre menneskerettighetene bedre i Kina. Men han er også bekymret for deler av Norges Kina-politikk. Når han blir fortalt at UD i vinter nektet å fordømme henrettelsen av den kinesisk forskeren Wo Weihan, på tross av at både EU og USA gjorde det, blir han synlig opprørt. - Jeg er svært skuffet over å høre dette. Det er beklagelig. Det er et slag i ansiktet for Norges gode venn John Kamm, sier John Kamm.

Internasjonal kampanje

Han var svært aktiv i å forsøke å hindre henrettelsen av Wo, og omtalte saken som det laveste punktet han hadde opplevd i løpet av sine 19 år med menneskerettighetsarbeid i Kina.- Dette var den første gangen det ble gjennomført en internasjonal kampanje for å hindre en henrettelse. Rettssaken mot Wo var mangelfull, og måten familien hans ble behandlet på etterpå var uverdig, sier han, og legger til at han ikke nøler med å si det samme til kinesiske myndigheter når han treffer dem i Beijing eller utenfor.Norges manglende vilje til å fordømme henrettelsen av Wo har blitt tatt opp i Stortinget to ganger etter at Aftenposten avslørte saken i januar – først av Jan Tore Sanner (H) 15. januar og deretter av Morten Høglund (FrP) 26. februar.Artikkelen fortsetter under bildet

Et ukjent, men stort antall personer sitter fortsatt i fengsel på grunn av sine roller under demonstrasjonene i Beijing i 1989. Dette bildet er tatt 2. juni det året, to dager før soldater massakrerte hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker i gatene rundt Den himmelske freds plass. FOTO: AFP

Begge gangene svarte utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge er motstander av dødsstraff, men at UD ikke ønsket å fordømme denne konkrete saken fordi norske myndigheter selv ønsket å sjekke gehalten i EUs påstand om at rettssaken mot Wo hadde brutt med internasjonale standarder.

Flere politiske fanger

John Kamm reiser jevnlig til Kina, og stiftelsen hans jobber tett opp mot støttespillere i landet for å finne navnene på politiske fanger i kinesiske fengsler. Kamm mener at det er få grunner til å være optimistisk i forhold til utviklingen for menneskerettighetene i Kina.- Ifølge våre beregninger har antallet folk som er fengslet for å ha «skadet statssikkerheten» doblet seg i løpet av 2008 i forhold til året før. Vi tror det var så mange som 1600 personer som ble arrestert på det grunnlaget i fjor. Det er et veldig høyt tall, sier Kamm. Han legger til at to tredjedeler av disse arrestasjonene trolig skjedde i den nordvestlige Xinjiang-provinsen, der etniske uighurer ofte står i konflikt med han-kinesiske innflyttere.

Noen lyspunkter

Men urolighetene brer seg over hele Kina, ikke bare i Xinjiang eller TIbet, mener Kamm. Ifølge den amerikanske aktivisten ble det gjennomført minst 100.000 demonstrasjoner rundt om i Kina i fjor.Myndighetene har ikke gått ut med offentlige tall på antallet demonstrasjoner siden 2006, da det ble oppgitt et tall på 86.000 såkalte «massehendelser».- Men alt er ikke mørkt, avslutter Kamm.Og utdyper:- Kineserne har fått større kunnskap om hvilke rettigheter de har. Det blir vanligere å bli stilt for retten, og det er vanskeligere å bli dømt til døden. Det blir også stadig enklere å få tak i en advokat, også i politiske saker.