Verten for neste ukes økonomiske toppmøte i London, Storbritannias statsminister Gordon Brown, har store håp for den én dag lange samlingen: Han håper lederne for verdens tyve største økonomier vil bli enige om intet mindre enn å «omforme» det internasjonale finanssystemet. Kinesiske myndigheter har tatt det ambisiøse målet på alvor. Sentralbanksjef Zhou Ziochuan foreslår å etablere en ny global valuta for å erstatte den amerikanske dollaren som den dominerende internasjonale valutaen.

- Vil bidra til økt stabilitet

Den kinesiske sentralbanksjefen mener en overnasjonal valuta vil bidra til å gjøre den globale økonomien mer stabil. I et essay publisert i dag på kinesisk og engelsk nevner ikke Zhou dollaren eksplisitt, men skriver at krisen viser «faren ved å være avhengig av én stats valuta» for å gjennomføre internasjonale betalinger. Zhou foreslår at den nye valutaen skal kontrolleres av Det internasjonale pengefondet (IMF). «Krisen viser igjen behovet for kreative reformer av det eksisterende internasjonale pengesystemet mot en internasjonal reservevaluta» skriver Zhou. En «reservevaluta» en en valuta som en stat sparer for å bygge opp valutareserver. «[En global reservevaluta] vil redusere risikoen for fremtidige kriser betydelig og øke mulighetene for å håndtere kriser» skriver den kinesiske sentralbanksjefen. Kina har anslagsvis tusen milliarder dollar i valutareserver, hvilket tilsvarer et like stort lån til amerikanske myndigheter. På en pressekonferanse forrige uke ba statsminister Wen Jiabao USA om å unngå krisetiltak som kan bidra til å redusere verdien på dollaren og dermed de kinesiske valutareservene. «Krisen viser igjen behovet for kreative reformer av det eksisterende internasjonale pengesystemet » Zhou Ziochuan, Kinas sentralbanksjef

Tvil om om det er realistisk

Økonomer som nyhetsbyrået Associated Press har snakket med, er usikre på om det kinesiske forslaget vil la seg gjennomføre. Det vil kreve at land som har store reserver i amerikanske dollar, går med på det. - Det har vært snakk om å skape en internasjonal reservevaluta i flere tiår, og det har aldri egentlig kommet noe lenger, sier finansprofessor Michael Petist ved Peking University. Petist påpeker at forvaltningen av en global valuta må balansere de motstridende behovene til land med høy og lav vekst. Selv de relativt like landene som bruker euroen, har hatt store vanskeligheter med å samordne pengepolitikken. Kina har i lengre tid lagt press på vestlige land for å gi utviklingsland mer makt i IMF, Verdensbanken og andre institusjoner som ble etablert etter Den andre verdenskrig, og dermed gjenspeiler det globale styrkeforholdet fra den gang. Ønsket om å redusere dollarens betydning, kan forstås i denne sammenhengen. En institusjonell maktforskyvning østover og sørover ble i prinsippet akseptert av G20-landenes representanter under deres siste møte, men det ble ikke oppgitt noen detaljer om hvordan dette skulle skje.

Avgjør «G2»?

Enhver betydelig reform av det internasjonale finanssysemet krever Kina og USAs samtykke. Enkelte vestlige diplomater går ifølge The Economist så langt som å si at møtet mellom president Barack Obama og president Hu Jintao på sidelinjen av G20 er viktigere enn selve toppmøtet. Kina og USAs store økonomiske makt har skapt begrepet «G2». Det ble først lansert i en artikkel i Foreign Affairs i fjor sommer av Fred Bergsten ved Peterson Institute for International Economics. Sjefen for verdensbanken, Robert Zoellick og hans sjefsøkonom Justin Yifu Lin fulgte opp 6. mars i år med en artikkel i Washington Post, hvor de fastlo at «uten et sterkt G2, vil G20 skuffe. De erklærte målene med G20-toppmøtet er å oppnå enighet om bedre internasjonal koordinering av tiltakene for å gjenopplive verdensøkonomien, styrket internasjonal regulering og hovedlinjene for videre reform. Det er håp om at toppmøtet vil bidra til å forhindre proteksjonistiske tiltak, som mange tror forverret krisen på 1930-tallet. Ifølge BBC er forhandlerne fra G20-landene allerede nær enighet om nye og strengere prinsipper for å regulere det internasjonale finanssystemet. Blant de viktige anbefalinger fra G20-landenes arbeidsgruppe for reguleringer er angivelig et krav om at banker skal ha høyere kapitalreserver, større åpenhet og en forbedring av IMFs overvåkning av trusler mot finanssystemet. Les mer om G20-toppmøtet hos BBC: