I juni kan hun oppnå noe mange norske EU-tilhengere bare kan drømme om: å bli medlem av EU-parlamentet. Hun har fjerdeplass på de Konservatives liste. Den danske regjeringens lillebror får maksimalt to representanter, men siden alle stemmer teller likt, har Abildgaard en god sjanse.

Hun kommer fra Jylland, representerer en konservativ storkrets i Nord-Sjælland – og har en vinnersugen ungdomsorganisasjon i ryggen.

Den danske Europabevegelsen kåret henne til månedens EU-debattant i mars, blant annet etter 33 innlegg i avisene sist måned.

–Jeg blir nervøs, sier hun til Aftenposten.Det er først de siste ukene hun har skjønt hva hun har stelt i stand. Det var greit å slå ut to lokale herrer i kampen om å være kandidat fra en stor krets. Men da fem tusen plakater og ett hundre tusen postkort og brosjyrer nylig måtte bæres opp til danskenes Unge Høyre noen etasjer over Strøget, føltes livet surrealistisk.

Tøff start

Mette ble født med en hjerneskade. Hun kunne ikke snakke, og begynte på spesialskole. Da hun var åtte, ble det vurdert om hun skulle fortsette der. Tilfeldigvis viste en test at det ikke var noe i veien med intelligensen. Dermed havnet hun på en vanlig skole, med en spesialpedagog som jobbet full tid med henne. Etter tre år, da jenta var 11 år, løsnet det.

Et par år senere holdt hun grunnlovstale, tilsvarende 17. mai-tale, for fire hundre mennesker i den lille hjembyen Føvling på Jylland.

–Jeg vil gjerne fremstå som en ung og kompetent kvinne, men for å forstå drivkraften så henger den sammen med at jeg resten av mitt liv alltid har opplevd noe som har vært verre.

På De konservatives landsmøte sist høst, holdt Abildgaaard et innlegg for tusen delegater uten manus. Ingen tenkte på hennes historie.

–Jeg vil ikke være et offer. Jeg har fått så mye stahet og vil ikke gi opp.

EU-kritisk

Hun er mer EU-kritisk enn de fleste i Høyres danske søsterparti, og mener medlemslandene må mer tilbake til røttene med fokus på de grenseoverskridende problemene. –Vi må gjenopplive hva som er felles, sier hun.

Selv har hun tre hovedområder: Klima og kriminalitet – samt hennes egen hjertesak: kreftforskningen.

–Det er merkelig at landene ikke koordinerer kreftforskningen. Jeg blir rasende av å tenke på at EU i dag bruker penger på å støtte greske tobakksbønder, men ikke kommer et skritt videre for å redde liv med samordnet grunnforskning rundt kreft.

–Styrer hardt

–Er du lei av spørsmål rundt din unge alder?

–Ja, i starten ble jeg fornærmet, men så tenkte jeg at jeg skal vise dem, slik jeg alltid har gjort. Jeg fikk plassen på listen fra Nord-Sjælland fordi jeg er best og ikke fordi jeg er ung, jente, har langt hår og store brune øyne. Og så får jeg jo sagt noe politisk.

–Er EU-parlamentet viktigere enn det danske Folketinget?

–Nei. Men når 70 prosent av miljølovgivningen i Danmark kommer fra EU, så blir EU-parlamentet viktig. Sosialpolitikken, som jeg også er opptatt av, avgjøres derimot i Folketinget.

Facebook-skeptisk

Hun bruker selvsagt Facebook, både som politiker og venn med mange. Men som politiker synes hun det er vanskelig å vite hvor grensen går.

–Jeg vil ikke at det skal være bilder av meg der jeg drikker øl – og risikere at det kommer i EkstraBladet om ti år.

Selv når Mette Abildgaard kommer hjem om kvelden er noe annerledes enn for de andre studentene hun bor i kollektiv med. Hun vil nemlig ikke ødelegge fremtiden. I Sverige måtte partifeller gå av som statsråd fordi de ikke hadde betalt TV-lisens. Og nylig har hennes tidligere partileder og visestatsminister Bendt Bendtsen fått problemer med bl.a. golfturer med næringslivstopper.

–Jeg er vel en av få ungdommer i dag som betaler lisens, fordi jeg ikke vil risikere ikke å bli statsråd en dag fordi jeg sparte to tusen kroner i året da jeg var 19-20.