Norske myndigheter og familien til den drepte sjåføren Abedi Kasongo (47) i byen Kisangani i Den demokratiske republikken Kongo, er uenige om hvor rettssaken skal foregå. Nå råder det frykt for opptøyer rettet mot hvite, dersom rettssaken ikke føres i Kisangani, hjembyen til sjåføren.

To nordmenn sitter fengslet i Kisangani, mistenkt for å ha drept sin egen sjåfør. Selv hevder de to at sjåføren ble drept av opprørere eller kriminelle, mens de greide å flykte i sikkerhet.

Thorstein Wangen, ambassadesekretæren som fløy til Kisangani fra den norske ambassaden i Angolas hovedstad Luanda, sier at arbeidet med å roe ned stemningen blant lokalbefolkningen var en av hans første oppgaver etter at han ankom Øst-Kongo.

- Da jeg kom til Kisangani, hørte jeg at det var negativ omtale i pressen om Norge og situasjonen generelt. Vi hadde møter med lokale myndigheter og forsikret dem om at Norges relasjon til Kongo var, er og vil fortsette å være veldig god. Vi ville imøtegå ethvert rykte om at Norge ikke er en vennlig nasjon, og stadfeste at de to mennene ikke arbeider for det norske militæret, sier Wangen til Aftenposten.no.

Mens det ser ut til at norske myndigheters innsats har roet ned gemyttene de siste dagene, har mulighetene for at saken og fangene overføres til hovedstaden Kinshasa ført til at sinnet igjen har blusset opp blant medlemmer av den drepte sjåførens familie og venner av ham.

Wangen sier at norske myndigheter fortsatt ønsker å få saken overført til en sivil domstol i Kinshasa.

- For det første vil mulighetene for oppfølging av saken være bedre der. Det vil også føre til at de neste skrittene finner sted på mer nøytral grunn, sier Wangen.

Erstatning

Nathan Elonga, broren til den avdøde sjåføren Abedi Kasongo og talsmann for familien, motsetter seg dette på det sterkeste.

- Vi mener at det må gis en erstatning til familien før de to utlendingene kan reise hjem, eller før saken overføres til Kinshasa. Hvis det ikke skjer, vil det bli arrangert en protestmarsj for å forsikre oss om at dette blir kjent for alle, og da blir det bråk, sier Elonga til Aftenposten.no.

Sjåførens slektninger krever to hus i erstatning til Kasongos enke og seks barn, og resten av den store familien, og et beløp plassert på en bankkonto som vederlag til livsopphold og for å dekke studier for enken og barna.

Elonga sier at Kasongo var den eneste personen med inntekt i den store familien. Han legger til at han forventer at norske myndigheter betaler en slik erstatning.

- Dette er et problem mellom de to landene og landenes myndigheter. Har disse to personene penger? Vi vet ikke. Vi vet ikke hva planene deres var, hvor de skulle. Det er nå opp til (den norske) regjeringen å ta ansvar for sine borgere, sier Elonga.

Wangen avslår å kommentere familiens krav om erstatning.

- Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med familien. Men Norge kan ikke bli involvert direkte i en rettsprosess, sier ambassadesekretæren.

Varsler opptøyer

Rabelais Mulondani, som bor i det samme nabolaget som Kasongos slektninger, har snakket med familien vedrørende kravet om erstatning, og han kommenterer det på denne måten:

- Ifølge familien, så vil de ha tapt dersom de to hvite reiser fra byen. Hvis det skjer, vil det bli demonstrasjoner og alle med hvit hud i denne byen vil bli angrepet, sier han.

Det befinner seg mange utlendinger i Kisangani, hjelpearbeidere, folk tilknyttet gruvedrift, FN-personell og misjonærer. Den ene nordmannen som bor i Kisangani er misjonæren Jon Anders Bregård (33), som arbeider for PYM, De norske pinsemenigheters ytremisjon.

Eneste nordmann

Bregård er sønn av norske misjonærer, og født i Kongo. Han har bodd i Kisangani siden 1997 og er gift med en kongolesisk kvinne. Sammen har de fire barn. Denne rolige, lavmælte misjonæren snakker lingala og kiswahili, de to språkene som snakkes av de lokale innbyggerne i Kisangani.

Etter drapet på sjåføren, har han vært i nær kontakt med begge de involverte partene i saken. Han har hatt kontakt med familien til sjåføren gjennom sitt arbeid for CELPA-kirken i bydelen Mangobo, hvor sjåføren bodde.

CELPA er det kongolesiske kirkesamfunn som ble startet av norske pinsemisjonærer for snart 100 år siden. Kongo har vært et av de viktigste misjonslandene for norske pinsemenigheter.

Pastorene Matenda Selemani og Mulandoni organiserte et møte mellom Bregård og Kasongos enke tirsdag.

- Vi har behov for forsoning, sier Selemani. Ifølge de tre mennene var det et godt møte.

På søndag var Bregård også til stede ved en religiøs seremoni i bydelen. Han dro dit alene.

- Målsetningen min var å fjerne enhver distanse og jeg ønsket å kjenne på stemningen, sier Bregård.

- Jeg ble ønsket velkommen, og ingen plaget meg, legger han til.

Som norsk statsborger ble misjonæren kontaktet av diplomater for å bistå med å finne en advokat og under møter med lokale myndigheter. Han deltok i møter mellom ambassadesekretær Wangen og representanter for lokalbefolkningen og militære myndigheter. Han ble også benyttet som tolk under disse møtene. Sammen forhindret de planene om en første truende protest, som venner av Kasongo planla samme dag som han ble begravet.

Bregård har også besøkt de to nordmennene i fengselet flere ganger.

Selv om han er godt kjent i Kisangani, og har svært mange venner i byen, inkludert Mulandoni og Selemani, beskriver han sine oppgaver med å bistå norske myndigheter som «svært vanskelig». Han sier imidlertid at han aldri har fryktet for sin egen sikkerhet.

Frem til i dag har Bregård vært den eneste personen innbyggerne i byen har assosiert med Norge, en positiv og hjelpesomme mann.

- Vi så på dem som seriøse mennesker som kom for å gi oss Budskapet. Det var vår første erfaring med dem, sier Selemani.

- Nordmennene bygget skoler, sykehus og kirker her, legger pastor Mulandoni til. – Men denne saken kan føre til at bildet av nordmenn falmer.