–Statistikken over voldshendelser viser at det er blitt farligere, og oppfatningen blant de internasjonale aktørene i Afghanistan er at sikkerhetssituasjonen er blitt dårligere, slår seniorforsker Stina Torjesen ved NUPI fast overfor Aftenposten.

Sikkerhetsproblemene gjør det vanskelig å drive både bistandsarbeid og å drive demokratifremmende arbeid.

–Det er vanskeligere å drive demokratibygging i et land som fremdeles er i en krigssituasjon, tilføyer hun.

Også Fredsforskningsinstituttets nestleder og Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken er enig.

–Det har utvilsomt blitt mer usikkert i Afghanistan, i nær sagt alle provinser. Det er et kjempeproblem for valget, sier han.

Likevel har velgerregistreringen gått rimelig greit. –Det betyr helt opplagt at Taliban ikke har villet forstyrre registreringen, og kan bety at de heller ikke vil forstyrre valget, sier Harpviken. Det spekuleres på om det kan være fordi de vil ha Hamid Karzai valgt fremfor noen andre, eller at de forbereder seg på parlamentsvalget til neste år, og vil ha inn noen av «sine» i parlamentet.

Bruken av bomber i veikanten i Afghanistan har økt med 80 prosent i år, opplyser en talsmann for NATOs ISAF-styrke. Ifølge NATO står slike bomber for 60 prosent av dødsfallene og tusener av alvorlig sårede soldater. At OSSE tilpasser sitt bidrag etter sikkerhetssituasjonen er forståelig, mener universitetslektor Terje Knutsen, som underviser om demokratibygging ved Universitetet i Bergen.

–Sikkerheten til de som sendes ut må veie tyngst, sier Knutsen.

Han mener OSSEs innsats kunne vært bedre hvis de sendte ut folk også til provinsene.

–Men den jobben OSSE gjør vil likevel kunne øke legitimiteten ved valget, selv om man bare er i Kabul, sier han.