Les også: Kosovos tidligere statsminister pågrepet

De siste 16 årene har den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia straffeforfulgt de som anklages for å ha stått bak og gjennomført grusomhetene som preget den blodige oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet.

Den siste uken derimot, har domstolen tatt en pause for å forfølge Florence Hartmann, en fransk journalist som var talskvinne for domstolens aktorat fra 2000 til 2006.

Hartmann er tiltalt for å vise forakt for retten, noe som kan gi syv års fengsel og en bot på 140000 dollar. Bakgrunnen er at da hun forlot domstolen, skrev hun om en hemmelig rettsavgjørelse som ga myndighetene i Serbia tillatelse til å skjule dokumenter om landets offisielle innblanding i krigen i Bosnia mellom 1992 og 1995.

Domstolens oppgave?

Straffeforfølgelsen av en journalist som offentliggjorde konfidensiell informasjon bekymrer selv noen av de mest glødende forsvarerne av FN-domstolen. Mens flere angivelige krigsforbrytere fra Jugoslavia fremdeles venter på at deres rettssak skal komme opp, og sjefen for de bosniske serbernes væpnede styrker, Ratko Mladic, fremdeles er på frifot, fremheves det at domstolen har andre ting å gjøre.

–Hensikten med tribunalet er å forfølge enkeltpersoner som er tiltalt for å ha begått alvorlige forbrytelser mot humanitær rett, sier Hartmanns forsvarer Guenael Mettraux. Domstolens rett til å forfølge forakt for retten, legger han til, «gjelder kun for dem som gjennom sine handlinger har hindret tribunalets evne til å forfølge det mandatet». En talskvinne for domstolen sier domstolen må kunne forfølge dem som offentliggjør dokumenter som domstolen må behandle konfidensielt.

Krigsnotater.

Dokumentene den franske journalisten er tiltalt for å ha omtalt er notater fra det øverste forsvarsrådet i Serbia. Notatene har aldri blitt offentliggjort, men kan ifølge bosniske tjenestemenn og historikere bevise at den tidligere presidenten i Serbia, nå avdøde Slobodan Milosevic, og hans generaler finansierte og kontrollerte den bosnisk-serbiske hæren, og dermed var delaktige i Srebrenica-massakren, der minst 8000 muslimske menn og gutter ble drept, og andre forbrytelser.

Det Hartmann skrev om, var at krigsforbryterdomstolen inngikk en avtale med serbiske myndigheter om at notatene ikke skulle offentliggjøres dersom det kunne skade Serbias interesser. Denne avgjørelsen kan ha medvirket til at Bosnia tapte, da det saksøkte Serbia for folkemord i Den internasjonale straffedomstolen.

Norsk enerett: Aftenposten