Etter fem år som EU-kommisjonens ambassadør til Norge tar den flegmatiske svensken bladet fra munnen. Han fo

rlater nå det fasjonable kontoret sitt i Klingenberggata i Oslo, for å nyte pensjonisttilværelsen hjemme i Sverige. Men først har han noen meldinger å kvittere ut.

Sterke følelser.

–For meg er det nesten ubegripelig hvor sterke følelser EU-saken kan skape blant nordmenn. At familier ble splittet på grunn av synet på EU er også helt ubegripelig for meg. Det er for eksempel helt utenkelig at mitt forhold til min søster skulle påvirkes av at hun stemte nei i 1994.

Han etterlyser en debatt i Norge om EU, ikke om medlemskap. Om det som skjer i EU, og som uansett påvirker Norge.

–Et av hovedproblemene er at den politiske klassen ikke diskuterer EU-saker, kanskje delvis fordi enhver norsk regjering er splittet i spørsmålet om medlemskap. En annen årsak er nok den begrensede innflytelsen man har som utenforland. Debatt og kritikk kan oppleves som vanskelig hvis man ikke sitter der beslutningene fattes.

Propaganda.

Han mener Nei til EU må bære et tungt ansvar for skremmebildet av EU som males i Norge, og for at norsk EU-medlemskap synes fjernere enn noen gang.

–Effekten av politikernes taushet forsterkes av at Norge, helt ulikt andre europeiske land, har en stor og velfinansiert organisasjon som kun har som mål å drive propaganda mot EU. Jeg opplever at Nei til EU styres av en ryggmargsrefleks, og på nesten daglig basis retter krasse og ofte ikke-faktabaserte angrep mot EU – uansett hva EU gjør. Nei til EU savner sidestykke i Skandinavia, sier Westerlund.

Han retter bredsiden til mot Nei til EU-leder Heming Olaussen.

–Mens Ja-bevegelsen kan uttale seg kritisk om ulike forhold i EU, har jeg til dags dato til gode å finne et eneste sitat der Heming Olaussen sier noe positivt om EU.

Han ber nordmenn komme seg opp av skyttergravene.

–Mange klager over mangelen på informasjon og allsidig debatt, men få ser ut til å være beredt til å gjøre noe med saken. Jeg mener det vil være til gagns for norsk europadebatt om man senker skuldrene og – i likhet med politikere i Sverige og Danmark – fokuserer mindre på medlemskapsspørsmålet og mer på hva som er norske interesser i forhold til hva som skjer i EU. Uansett hva man mener om EU, så er sannsynligheten stor for at Norge påvirkes av det meste som EU foretar seg.

«Islandssug».

Westerlund er uenig med dem som avviser ethvert «islandssug» i Norge, dersom Island skulle bli medlem. Han mener en islandsk fiskeriavtale vil få betydning for norske fiskere og hele kystbefolkningen i Norge.

–Vel, jeg er ikke så sikker på at et islandsk medlemskap vil gå upåaktet hen i Norge. Dersom Island blir EU-medlem innebærer det at Island har fått en fiskeriavtale som det islandske folk er fornøyd med. For norske fiskere og kystbefolkningen vil nok det være en tankevekker.

Han mener derfor at en islandsk EU-søknad, som er bebudet allerede til høsten, må føre til at Norge og EU-kommisjonen umiddelbart starter en dialog om fremtiden.

–Det kan ikke utelukkes at EØS-avtalen lever videre med bare to medlemsland, Norge og Lichtenstein. Men det er umulig å nå si sikkert at den overlever. Hvis Island søker om medlemskap til høsten må Kommisjonen og Norge starte en dialog om saken i løpet av året.

Han er også klar på at EØS-avtalens kontrollmekanisme, ESA, må endres hvis EØS-avtalen skal leve videre.

–Med bare to land vil det for eksempel kunne bli stemmelikhet, 1-1, i enkelte saker. Her tenker jeg bare høyt og teoretisk, men kanskje kan en frittstående representant utenfra tre inn i ESA, slik at det blir tre parter.

ESA fører kontroll med at regler og plikter som følger av EØS-avtalen gjennomføres og følges i EØS-landene. Består i dag av én representant fra hvert EØS-land; Norge, Island og Lichtenstein.

Integrert allerede.

Westerlund sier en norsk EU-søknad vil bli hilst velkommen, men vil ikke blande seg inn i selve medlemskapsdebatten.

–Norge er mer integrert i EU enn flere medlemsland, og deltar i mange program som selv EU-land har reservert seg mot. Norge er et europeisk mønsterland, og EUs kanskje nærmeste partner. Norge og EU har i løpet av mine år her styrket samarbeidet innen mange områder, først og fremst når det gjelder fisk, energi og Nordområdene. Av 35 kapitler i en eventuell medlemskapsforhandling er 20 allerede dekket av EØS-avtalen. Men enkelte EU-land snakker om en pause i inntaket av nye medlemmer, så ingenting er sikkert.

- EU danner selv skremmebildet

–Kanskje var det på høy tid at Westerlund pensjonerte seg, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen til Aftenposten når han blir konfrontert med Percy Westerlunds krasse kritikk av interesseorganisasjonen.

Olaussen er sterkt uenig i EU-ambassadørens uttalelser. Han mener Nei til EU baserer sin kritikk på fakta, og at organisasjonen tidvis har uttalt seg positivt om EU.

–EU har for eksempel hatt en positiv effekt i forhold til humanistiske verdier i gamle Øst-Europeiske land, med tanke på menneskerettigheter og så videre. Og den har til tider hatt en progressiv rolle i miljøsammenheng. At Westerlund ikke har fått med seg dette, tyder på at han ikke har gjort grundig nok research før han uttaler seg, sier Olaussen.

–Bidrar dere til å danne et skremmebilde av EU?

–Jeg tror EU gjør den jobben veldig godt selv, sier Olaussen.