Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • I 65 år løy krigsveteranen Howard Manoian om sine heltedåder under langangen i Normandie 6. juni 1944. Her er han foran huset sitt i Franktike, ikke lang fra stedet der fallskjermsoldatene fra 82. Luftlandedivisjonen slapp ut.

    FOTO: MYCHELE DANIAU / AFP

Krigshelt avslørt som bløffmaker

I 65 år ble Howard Manoian (84) feiret som krigshelt fra andre verdenskrig. Nå er det avslørt at historiene hans var skrøner, hentet fra Hollywood-filmene.

Den 6. Juni 1944 gikk allierte tropper i land på Normandie-kysten i Frankrike. Samtidig ble tusenvis av amerikanske fallskjermsoldater fra den berømte 82. lufbårne divisjonen sluppet ut fra fly. I utallige intervjuer har krigsveteranen Howard Manoian beskrevet de dramatiske hendelsene.

– Allerede i flyet lurte jeg på hvordan det kom til å bli, og jeg tenkte at de kommer til å skyte på oss før vi lander, sa amerikaneren til franske AFP forrige måned.

Han skal ha landet på torget rett ved kirken i Sainte-Mère-Église like etter midnatt.

– Tyskerne var klare, og de skjøt på oss mens vi var i luften. Halvparten ble drept før de landet, fortalte han.

Filmer

Disse hendelsene var utgangspunkt for den amerikanske filmklassikeren The Longest Day med John Wayne, og Manoian kom med råd og innspill da Stephen Spielberg lagde TV-serien Band of Brothers.

Manoian fortalte at han ble truffet av tysk maskingevær ild i den venstre hånden og begge bena. Nå viser det seg at den eneste skaden amerikaneren led under krigen var en brukket lillefinger. Han ankom ikke Frankrike i fallskjerm, han kom med båt.

Avsløringen kommer etter at Boston Herald fikk innsyn i dokumenter fra de militære arkivene i USA, noe som viste at det var røverhistorier.

–Manoian var aldri fallskjermsoldat. Bevisene er betydelige, sier historikeren Brian Siddal til den amerikanske avisen.

Fortjenestemedalje

Da 65-årsjubileet ble markert i Normandie forrige måned med blant annet USAs president Obama til stede, ble Manoian tildelt Legion d’Honneur, Frankrikes høyeste utmerkelse.

– Dette er sterkt beklagelig, sa en talsmann for franske myndigheter etter at de fikk overlevert arkivmaterialet. Manoian vil trolig bli fratatt fortjenestemedaljen i nær fremtid.

Amerikaneren var ikke en del av den 82. luftbårne divisjonen. Han kom med et forsyningsskip til Normandie etter at krigshandlingene der var over, og han var hele tiden langt bak fronten. Jobben hans var å desinfisere soldater i tilfelle gassangrep.

Etter krigen bosatte Manoian seg i Chef-du-Pont, en landsby i nærheten av Sainte-Mère-Église. Ifølge AFP er det hengt opp en plakett til ære for Manoian på turistbyrået i byen, og på en bar er det flere bilder av ham i uniform. Manoian skal ha vært stamgjest på denne baren.

– Vi tror nesten ikke at det er sant at vi er blitt lurt i alle disse årene. Han pleide å fortelle krigshistoriene over en øl. For noen år siden var det noen rykter om at de kunne være skrøner, men jeg trodde det var på grunn av misunnelse, sier borgermester i Sainte-Mère-Église, Marc Lefèvre, til AFP.

Hollywood-inspirert

Mange av de detaljerte skildringene skal amerikaneren ha hentet fra Hollywood-filmer.

Christophe Prime fra D-dag-museet i Normandie forteller at det er mange som pynter på egen fortid for å fremstå som helter.

–Etter hvert begynner de å tro på sine egne historier. Dette tilfellet er imidlertid ett av de mer ekstreme, fremholder historikeren overfor Le Figaro.

Les også

Siste fra seksjon

  • Nynazister marsjerte i Dresden

    Rundt 800 nynazister markerte mandag årsdagen for bombardementet av Dresden under andre verdenskrig. Men det var over 13.000 motdemonstranter som satte sitt preg på byen.

Den 6. juni 1944 klokken 06.30, britisk dobbel sommertid, gikk de første allierte tropper i land på Normandie-kysten av Frankrike. Operasjonen var den største amfibieoperasjon noensinne i historien. Tilsammen deltok over 160 000 soldater, de aller fleste fra USA og Storbritannia. Også skip, fly og soldater fra Norge var med i krigshandlingene underlagt britisk kommando. At ilandsettingen lyktes, var avgjørende for den britiske og amerikanske krigsinnsatsen mot Nazi-Tyskland. Den 25. august befridde allierte tropper Paris. fakta

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger