Militante muslimer, såkalte «jihadister», kjemper en «hellig krig» for å beskytte islam og muslimer der de er truet av vantro krefter. Få steder er denne trusselen tydeligere enn i Vest-Kina. Uigurene i provinsen Xinjiangs mener deres islamske kultur og religion undertrykkes som ledd i statlige bestrebelser på å la etniske han-kinesere overta regionen. Et brutalt dobbeldrap på to uigurer i andre enden av landet, var gnisten som tente opprøret i Xinjiangs hovedstad Urumqi 5. juli. Rasende uigurer tok til gatene for å hevne seg på tilfeldige han-kinesere. Nærmere 200 ble drept. 1700 skadet . Han-kinesere svarte med å angripe tilfeldige uigurer . Kinesiske myndigheter har nå sendt titusener av soldater til provinsen. Hundrevis av uigurer er arrestert. Kommunistpartiets lokale leder har lovet henrettelser . «Lederskapet i al-Qaida er ganske nyanserte når de beskriver arenaene for jihad. Det er et klart fiendehierarki.» Brynjar Lia, ekspert på al-Qaida

Økt interesse blant jihadister

Likevel har ingen internasjonale terrorister kommet sine undertrykte muslimske brødre til unnsetning. Riktignok har arabiske jihadister fattet stadig større interesse for situasjonen i området de kaller «Øst-Turkestan». Den har økt det siste året, ifølge forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som følger jihadistenes nettaktiviteter tett. - Det er lagt ut en del trusler, og det er blitt publisert mer propagandamateriale enn tidligere. Det er også etablert et eget tidsskrift på arabisk om Øst-Turkestan rettet mot jihadist-miljøet, sier Lia. Minst to nettsteder som knyttes til al-Qaida, har ifølge Associated Press de siste ukene oppfordret til drap på han-kinesere i Midtøsten. Nettstedene gjør oppmerksom på at det er mange arbeidsinnvandrere fra Kina i Algerie og i Saudi-Arabia. «Kutt av dem hodene på arbeidsplassen eller i hjemmene deres, for å fortelle dem at tiden er forbi da de kunne holde muslimer som slaver» heter det i ett av innleggene. Ifølge Lia er det en todelt forklaring på hvorfor jihadistene ikke også reiser til Xinjiang for å kjempe med våpen. Det er praktiske problemer: Kinesiske myndigheter har etablert et svært strengt kontrollregime. Det er mye vanskelig å komme inn til Xinjiang enn til Pakistan eller til Irak. Det er også en språklig barriere.

Ingen prioritert frontlinje

Men det praktiske er ifølge Lia bare en liten del av forklaringen. Hovedforklaringen er at Xinjiang og uigurenes sak ikke er en prioritert front for global jihad. Det er ikke kommet noen oppfordring om å reise dit for å kjempe. - Lederskapet i al-Qaida er ganske nyanserte når de beskriver arenaene for jihad. Det er et klart fiendehierarki. Noen steder er så viktige at alle som kan, må reise dit for å delta i kampen mot «korsfarerne», sier han. Dette gjelder først og fremst Irak, Pakistan og Afghanistan, og mer nylig Algerie og Somalia. Aller viktigste er nå Pakistan. Det har ifølge Lia vært et tydelig skifte de to-tre siste årene. For fire-fem år siden var de jihadistiske nettstedene stappfulle av stoff om Irak. Nå kommer det nesten bare kommunikéer om Pakistan og Afghanistan. - Andre steder er også viktige, men det er ingen eksplisitt oppfordring om å reise dit, bare om å støtte og vise solidaritet med dem som kjemper der i den grad man kan, sier han. Dette gjelder blant annet Xinjiang. Vest-Kina regnes ikke for å være en frontlinje i den globale jihaden.

- Avledning fra hovedfienden

Lia tror ikke dette vil endre seg med det første. Enhver oppfordring om å reise andre steder enn dagens frontlinjer vil bli betraktet som en avledning fra hovedfienden, som er USA. Kina har nok rykket opp i fiendehierarkiet, men vil aldri kunne måle seg med USA. - Disse betraktningene var enda tydeligere da Taliban satt med makten i Afghanistan på 1990-tallet. Da hadde uigurene etter sigende en egen leir i Afghanistan, men de skal ha fått beskjed fra ledelsen i Taliban om ikke å organisere angrep inn i Xinjiang fra Afghanistan. Taliban ønsket ikke å fremprovosere en konflikt med Kina. - Hvorfor er USA og vestlige land verre vantroende stater enn Kina? - Kina er fremdeles ikke til stede militært i den islamske verden på samme måte som USA. Kina har i mange år vært en isolasjonistisk stormakt. De seneste årene har de begynt å ekspandere, men det har i stor grad vært en økonomisk, ikke en militær ekspansjon. Artikkelen fortsetter under bildet.

Dempet kritikk

Den nådeløse måten uigurenes opprør ble slått ned, avstedkom heller ingen høylydte protester fra islamske stater. Med unntak av Tyrkia, hvis befolkning har etniske bånd til uigurene og statsminister Recep Tayyip Erdogan anklaget kina for folkemord, har kritikken vært dempet eller helt fraværende. Én grunn til tausheten kan være behov for et minst mulig komplisert forhold til Kina. Landet er en viktig handelspartner for mange arabiske land, deriblant Saudi-Arabia, og andre rike oljestater i gulfen. Det er Jordans tredje største handelspartner. Araberne kan også være redde for at kritikken kan komme i retur. - Arabiske regimer kunne ikke kritisere angrepene på de kinesiske muslimene fordi de selv ikke har noe demokrati. De er i samme båt som kinesiske myndigheter, sier den jordanske politiske analytikeren Labib Kamhawi, til nyhetsbyrået Associated Press.