• Quiz: Hva kan du om amerikanske presidenter?

Han fikk nominasjonen etter overraskende å ha beseiret kandidaten som hadde sett ut til å ha den sikret. Juristen fra Illinois var en usannsynlig presidentkandidat, men motstanderne undervurderte ham. Fra en barndom i kummerlige kår, hadde han slått seg opp ved hjelp av en ukuelig målbevissthet, et stort intellekt og lojale venner. Han overtok som president etter en udugelig forgjenger, under en historisk krise, og vant sin tidligere rivals dype respekt. Abraham Linoln ledet føderalstaten gjennom borgerkrigen som frigjorde landets afrikanske befolkning fra slaveri. 143 år senere fikk USA sin første president av afrikansk herkomst.

Obamas store forbilde

Barack Obama har ikke lagt skjul på at Lincoln er hans store forbilde, og at han gjerne vil kopiere forgjengerens bragder. Favorittboken er «Team of Rivals», Doris Kearns Goodwins biografi om presidenten som tok sine argeste konkurrenter inn i sin regjering. Likhetene mellom USAs 16. og 44. president er allerede slående. Det meste ovenfor kunne like gjerne vært skrevet om Obama. Lincoln var landsbyadvokat, Obama gikk fra jusutdannelsen til å være «community organizer». Begge bemerket seg med uvanlige retoriske evner. Linoln snakket om nasjonens problemer i et språk folk forsto. Obama grep tidsånden med sine slagord. Begge satte sammen «Team of Rivals». Nå ser det også ut som om Obama har lyktes med å kopiere sitt forbildes personlige forhold til utenriksministeren. Hillary Clinton trakk selv parallellen til sin forgjenger, William Henry Seward, i et intervju sist søndag. Foran det republikanske landsmøtet i Chicago i 1860 var senator Seward fra New York favoritt til å vinne partiets presidentnominasjon. Den tidligere guvernøren fra New York hadde partiets mektigste krefter i ryggen. Men han og hans våpendragere undervurderte misnøyen i flere av delstatsdelegasjonene. Lincoln manøvrerte kløktig på sin hjemmebane.

Sjokkerende valgtap

Det var et sjokk for Seward å tape. Å bli president hadde vært hans mangeårige ambisjon – den naturlige avslutningen på en lang og fremragende politisk karriere. Han hadde ikke høye tanker om den provinsielle og keitete Lincoln. Da han ble spurt om å være Lincolns utenriksminister, sa han til slutt ja, fordi han forventet å kunne led i kulissene. Slik gikk det ikke, men Seward ble Lincolns nærmeste rådgiver og beste venn i Washington. Det sentrale uttrykk for Lincolns politiske geni, slik det fremstilles i Goodwins bok, var en selvfølelse som tillot ham å gi viktige statsrådsposter til personer som han visste så ned på ham, og som trodde de kunne manipulere ham. Lincoln var trygg på at han ikke ville la seg styre, og han bar aldri nag.

Bilde av Seward på kontoret

Hva Hillary Clinton tenkte, da hun takket ja til å være utenriksminister for en mann hun i valgkampen sa ville sette landet i fare ved sin knappe utenrikspolitiske erfaring, er vanskelig å vite, men hun var seg i hvert fall bevisst den historiske parallellen. I likhet med Seward tapte hun nominasjonen etter å ha vært den opplagte kandiaten. De var begge senatorer fra New York. I et intervju med Msnbcs «Meet the Press» forrige søndag fortalte Clinton at hun har et bilde av sin eminente forgjenger på kontoret. Seward var med på å skape begrepet om et «Team of Rivals», forklarte hun, og antydet at Obama, i likhet med Lincoln, har lyktes med sitt team. Se intervjuet nederst i artikkelen. - Seward forsto, som jeg gjør, at valget er over. Jeg er presidentens fremste utenrikspolitiske rådgiver, men han tar beslutningene. Vi har et flott forhold. Jeg møter han på tomannshånd minst én gang i uken. Vi har en utrolig åpen og ærlig tone. Faktisk har hele teamet det. Ofte er det åpen krig mellom konkurrerende grupper. Du ser ikke noe av det i denne regjeringen, fortalte Clinton. Artikkelen fortsetter under bildet.

- Utrolige prestasjoner

Programleder David Gregory minnet Clinton om at hun i valgkampen hadde stilt spørsmål både ved Obamas erfaring og han «tøffhet». Hva hadde hun oppdaget om Obama som hun ikke trodde i valgkampen? - Det var riktig å ta opp de spørsmålene i valgkampen, jeg angrer ikke på det, for han hadde ikke vært på den nasjonale scenen, men jeg kan si i dag, som en som brukte enormt mye tid og krefter på å drive valgkamp mot ham, at hans prestasjoner som president så langt har vært utrolige, sa Clinton. At Clinton sammenligne seg selv med Seward kan kanskje også være et uttrykk for at hun håper å få et enda tettere forhold til presidenten. I det siste er det blitt spekulert om hun føler seg satt i skyggen og på sidelinjen. Hun antydet i intervjuet at hun er fornøyd med å møte presidenten på tomannshånd én gang i uken. Seward hadde Lincoln for seg selv nærmest daglig. «Jeg kan i dag si, som en som brukte enormt mye tid og krefter på å drive valgkamp mot ham, at hans prestasjoner som president så langt har vært utrolige.» Hillary Clinton, om Barack Obama

Drapsforsøk

Én skjebne må Clinton håpe hun ikke vil dele med Seward. 14. april 1865, samtidig som John Wilkes Booth snek seg inn i Lincolns boks på Ford's Theater, under en fremføring av Tom Taylors farse Our American Cousin, og skjøt ham i bakhodet, ringte en bitter krigsveteran fra sørstatene, Lewis Powell, på hos Seward. Powell trengte seg brutalt forbi flere familiemedlemmer med pistol og kniv til den aldrende statsmannens soverom, skjøt og stakk ham flere ganger. Utrolig nok overlevde 64-åringen. Familien turte ikke fortelle ham at hans gode venn var død. De trodde ikke han ville tåle sorgen. Seward skjønte det først da han gjennom vinduet så flagget på halv stang ved Det hvite hus. Se intervjuet med Clinton her: