–Å gå inn i samtaler med Taliban kan være eneste måte å få slutt på krigen på, var det oppsiktsvekkende budskapet fra Storbritannias utenriksminister David Miliband i en tale i NATOs hovedkvarter i Brussel nylig. Han mener det er på tide å snakke med krigerne, som har gjort livet så farlig for både lokalbefolkningen og ISAF-styrken i Afghanistan. Han trakk et klart skille mellom det han kalte moderate opprørere, og ekstreme ideologer med klare Al-Qaida-sympatier.

–Ved å integrere moderate medlemmer av Taliban i en dialog kan vi kanskje oppnå større stabilitet i området, sa Miliband.

Et flertall av britene, 58 prosent, mener at krigen i Afghanistan er umulig å vinne, ifølge en meningsmåling fra i går. Hele 52 prosent i et utvalg på 1000 mennesker, svarte at de britiske soldatene burde trekkes ut umiddelbart, mens 43 prosent mener de bør bli.

NATO-press

Amerikanske tjenestemenn strekker også ut en hånd til moderate Taliban-medlemmer. Betingelsen som stilles er imidlertid at Taliban-krigerne må ta avstand fra ekstremistiske holdninger for å bli inkludert i det politiske liv i den afghanske hovedstaden.

USAs spesialutsending i regionen, Richard Holbrooke, sa i en kommentar til BBC at «integreringen av slike folk var blitt neglisjert».

Utspillet fra to sterke NATO-land setter danskenes statsminister Anders Fogh Rasmussen i en kattepine. Han har stått for en beinhard og kompromissløs politikk overfor Taliban. I neste uke overtar han som NATOs nye generalsekretær, «og ser dermed ut til å skulle styre krigen i Afghanistan inn i en helt ny fase, hvor formålet ikke for enhver pris er å bekjempe Taliban», skrev Berlingske Tidende i går.

Karzai på glid

Den afghanske president Hamid Karzai har også inntatt en mer forsonende holdning overfor Taliban-medlemmer som er klare til å ta avstand fra voldsbruken. Den har til nå vært deres varemerke.

–Hvis de angrer og gjør det offentlig, så vil jeg i fredens navn være villig til å snakke med dem, sa presidenten. 20. august satser president Karzai på å bli gjenvalgt, og kan komme til å måtte danne en koalisjonsregjering der også Taliban-medlemmer er med.

Stor offensiv

Den britiske invitten til Taliban kom da ISAF-soldater hadde avsluttet den fem uker lange britiskledede offensiven i Helmand-provinsen sør i Afghanistan. Den startet i juni og ble avsluttet mandag, og har kostet britene dyrt. 3000 soldater deltok og 22 soldater ble drept. I alt er 191 britiske soldater drept i Afghanistan siden den amerikanskledede invasjonen i 2001.

Statsminister Gordon Brown betegner likevel operasjonen som en suksess.

–Den siste operasjonen var nødvendig i kampen for å jage vekk Taliban fra provinsen og stanse heroinproduksjonen. Vi har klart å tvinge Taliban tilbake, tilføyde han.

–Styrkene våre opptrådte heroisk, sa den britiske statsministeren.

Fokuset i tiden som kommer blir å befeste NATOs posisjon og hindre at Taliban kommer tilbake og setter kjepper i hjulene under presidentvalget. Det amerikanske marinekorpset satte derfor inn sin egen offensiv i Helmand denne måneden. Målet er å hindre at militante krigere vender tilbake foran det viktige presidentvalget.

–Taliban står nå overfor et massivt militært press og pengestøtten deres er i ferd med å skrumpe inn, sa Holbrooke til BBC.

Han legger vekt på at et svekket Taliban gjør det mulig for internt fordrevne å vende tilbake til sine landsbyer og dyrke jorden, og at små lokalsamfunn kan begynne å fungere igjen. Dette kan også innebære at så mange som 80000 flere afghanere får mulighet til å stemme i valget.

Hemmelige tap

USA vil ikke lenger offentliggjøre hvor mange opprørere de dreper, for ikke å vekke enda mer motstand i det afghanske folket. I hele fjor ble rundt 3800 antatte opprørere drept i Afghanistan, mens mer enn 2310 antatte opprørere er drept hittil i år, ifølge tall fra det amerikanske forsvaret og fra afghanske myndigheter.