I flere tiår har fødselsraten sunket blant kvinner i verdens mest utviklede land. Mens enkelte miljøaktivister som frykter overbefolkning gledet seg, skapte den negative befolkningsutviklingen stadig økende bekymring blant politiske ledere, demografer og samfunnsvitere. De har alle vært bekymret for langtidsvirkningen på samfunn der befolkningen både eldes og krympes på samme tid.

Men nå har ny forskning gitt første glimt av håp om at økning i økonomisk velstand ikke leder til ubønnhørlig nedgang i fruktbarheten. Den nye analysen viser at når en nasjon oppnår særlig høy utvikling, begynner kvinnene å føde flere barn igjen.

–Dette er et slags lys i enden av tunnelen for noen av disse landene, der befolkningen har vært på vei nedover. Det sier Hans-Peter Kohler, sosiologiprofessoren ved universitetet i Pennsylvania som har vært med på å utarbeide undersøkelsen. –Vi forutser en mer optimistisk fremtid, der fruktbarheten øker. Dette bør redusere frykten for raskt fall og rask aldring i befolkninger.

Milepæl

Andre forskere roser den nye analysen som en milepæl med potensielt langtrekkende politiske og sosiale virkninger.

Debatten om forbausende lave fruktbarhetsrater i noen land har pågått i lang tid. Det har vært et klassisk politisk dilemma, der folk og eksperter har bekymret seg.

To barn

Denne bekymringen har fokusert på det enkelte lands fruktbarhetsrate. Demografer og sosiologer foretrekker ofte at denne ligger rundt det de kaller «erstatningsraten» – det vil si når hver kvinne i gjennomsnitt føder to barn.

Gjennom det 20. århundre har fruktbarhetsraten generelt falt i takt med økningen av den økonomiske velstand, noen ganger langt under erstatningsraten, i noen av verdens mest utviklede land som Japan, Sør-Korea, Tyskland, Spania og Italia.

– Det har vært konsensus om at fruktbarheten bare ville gå nedover når land utvikler seg, blir rikere og sørger for at folk får bedre utdannelse, sier Kohler.

Dette skaper en rekke problemstillinger. Pensjonsordninger ville ikke kunne opprettholdes, en rask reduksjon av arbeidsstyrken kunne føre til økonomisk nedgang, svekket konkurranseevne og kanskje sviktende innovasjon og idéskaping.

Enkelte land, som Sverige og Italia – skeptiske til ideen om å etterfylle befolkningen med innvandrere – er blitt så bekymret over konstant lave fruktbarhetsrater at de har forsøkt å tilby kvinner økonomiske incentiver for å føde flere barn. Foreløpig uten synlig hell.

37 land

For å etterprøve i hvilken grad økonomisk utvikling er fast knyttet til fallende fertilitet, undersøkte Kohler og hans kolleger fruktbarhetstrender mellom 1975 og 2005 i 37 av de mest utviklede land. Som målestokk brukte de FNs såkalte HDI-indeks (human development index), Den kombinerer inntektsdata med andre indikatorer på fremskritt, som levealder og utdannelse.

Analysen tyder på at fruktbarhetsrater ikke viste tendens til å falle i takt med at et lands HDI steg. Men for 18 av 26 land som steg over en viss utviklingsterskel, begynte deres fruktbarhetsrater å stige igjen.

Tidspunktet for når denne vendingen begynte varierte fra land til land. I USA startet den positive endringen i midten av 1970-årene. I Norge skjedde det tidlig i 1980-årene, mens Italia så samme tendens i begynnelsen av 1990-årene. Årsaken er fremdeles uklar, men Kohler trekker frem skandinaviske land som eksempel på at generøse velferdsordninger gir kvinner muligheten til både å jobbe og føde barn.

Norsk enerett: Aftenposten