• Soldatene sprer skrekk idet de kjører inn i landsbyen Lugungu. Voldtektene har skutt i været etter at soldatene fra den kongolesiske hæren ble utplassert i området.

    FOTO: MIGUEL JUAREZ/ WASHINGTON POST

Jakter mer på kvinner enn opprørere

For kvinnene i det østlige Kongo er den FN-støttede militæroperasjonen som skulle reddet dem fra voldelige opprørssoldater blitt til et mareritt.

En allerede uhyrlig voldtektsbølge er blitt tydelig verre siden utplasseringen i januar av titusenvis av kongolesiske soldater. De er dårlig trent og dårlig betalt, og folk i landsbyene her sier de jakter mer på kvinner enn opprørere.

Når solen går ned bak den mørke jungelen, begynner et fast ritual i Lugungu. Små piker, mødre og bestemødre begynner å begi seg hjemover. De drar for gardinene og låser dørene med hengelås på innsiden. Det er på tide, forklarer de, å forskanse seg innendørs.

–For å unngå å bli voldtatt får ikke kvinner lov til å gå ut av huset etter klokken 18, forteller Maria Bitondo, som selv ble angrepet sammen med tre andre kvinner i forrige måned.

–Med disse soldatene her, er ingen kvinne trygg hvis hun går ut. Vi går ikke engang på utendørsbadet om kvelden.

Menneskelig tragedie.

Tidligere denne uken gikk en gruppe av 88 bistandsorganisasjoner samlet ut og kalte militæroperasjonen, som støttes av FN, for en «menneskelig tragedie» og tryglet utenriksminister Hillary Clinton om å presse på for bedre vern av sivilbefolkningen. Clinton hadde på forhånd lovet å prioritere tiltak mot seksuell vold før hun besøkte landet i begynnelsen av uken.

Under en samtale med president Joseph Kabila krevde hun at voldsmenn som forgriper seg på kvinner ikke må slippe unna straff. Slik det er nå, går voldtektsmenn stort sett fri, ifølge BBCs korrespondent i Nairobi.

FN sier at minst 3500 kvinner er blitt voldtatt i Kongo i år. Men også menn og små barn – noen av dem helt ned i fireårsalderen – er blitt voldtatt i halvparten av de 20 flyktningeleirene som organisasjonen Oxfam har undersøkt.

Hæren anklages.

Selv om alle parter i den skitne, 15 år lange Kongo-konflikten har brukt voldtekt som våpen – særlig opprørerne fra Rwanda – får den kongolesiske hæren skylden for det meste av forverringen som er skjedd siden januar i år. Tallet på soldater som streifer omkring i åsene her i øst er nesten tredoblet til 60000, og antallet voldtekter er steget dramatisk i områdene der de er utplassert.

–Soldatene tar alt de ser som krigsbytte, inkludert kvinnene, sier Honore Bisimwa, som arbeider for en bistandsgruppe som forsøker å opplyse de militære om lovene mot voldtekt. Selv om president Kabila har erklært nulltoleranse, er det bare rundt 10 soldater som er blitt dømt for voldtekt i år.

Her i dette jungelpregede området er rundt 5000 soldater på marsj. I februar slo de leir i provinssenteret Shabunda, der også FN har en base, før de gikk til fots til de mindre landsbyene langs frontlinjen. På de smale stiene møtte de stadig kvinner som var på vei for å hente vann eller ved.

Mindre enn tre måneder etter soldatenes inntog ble det meldt om 100 voldtekter, men det er så mange vi ikke vet om, sier Adele Sikanabo, som er en lokal aktivist. –99 prosent av voldtektsmennene er soldater, og jeg hører dem stadig si: «Tror du vi vil være her uten kvinner. Vi behøver kvinner».

Madelenas historie.

Overgrepene i Lugungu begynte i forrige måned. Madelena Ngalya gjorde som kvinner flest, da hun gikk hjemmefra ved nitiden en morgen for å gå gjennom jungelen til gården der hun arbeider. Den 56 år gamle enken hadde holdt på å luke en times tid, da hun så en soldat i utkanten av jordet. Han kom mot henne.

–Jeg begynte å skjelve da jeg så ham, og greide ikke skrike, sier hun. Soldaten spurte om hun var alene, og så gjorde han det han ville...

Samme dag som Ngalya ble voldtatt, forgrep soldater seg på fire andre kvinner, den yngste av dem 18 år og gravid, den eldste 70 år gammel. Tre andre unngikk så vidt angrepet fra en annen soldat mens de var ute og sanket ved. Maria Bitondo var en av dem.

–Han sa at «vi lider, for vi forlot våre koner for lenge siden. Vi skal dø, og dere er her». Da begynte vi å løpe, sier Bitondo.

Soldaten løp etter venninnen hennes, 20 år gamle Rosa Musombwa. Da han fikk tak i kjolen hennes, vred hun seg ut av den og fortsatte å løpe gjennom jungelen. Da han grep fatt i undertøyet hennes, rev hun av seg det også, og løp videre inntil hun nådde elven og hoppet uti. Soldaten hoppet etter, men han ga opp til slutt.

Ikke en eneste soldat fra den 52. brigade, som har ansvaret for området, er blitt arrestert, ifølge militære tjenestemenn.

Patriarkalsk.

Etter dette innførte kvinnene i byen portforbudet på egen hånd, og de går bare sammen fem og seks, helst ledsaget av menn, når de skal ut i jungelen. –Ellers, hvis du treffer soldater, så voldtar de deg. De frykter ingenting, sier Ngalya.

Kvinnene her lurer på om det strengt patriarkalske samfunnet i Kongo oppmuntrer mennene til voldtekt. Det finnes en viss tradisjon for at ritualvoldtekt er en del av manndomsprøven for unge gutter. Jentene blir ofte tvunget til å gifte seg i 13-årsalderen. Prostitusjon er utbredt.

–Det er også en slags tradisjon at en mann ikke behøver å be deg om tillatelse, hvis han behøver sex. I dette området ser menn på kvinner som et redskap, helt uten verdi.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Les også

DR Kongo

Den demokratiske republikken Kongo Størrelse: 2,3 milioner km2, Afrikas 3. største land. Befolkning: 66, 5 millioner fordelt på over 200 afrikanske etniske grupper, den største er Bantu. Styresett: Republikk President: Joseph Kabila, valgt 2006. Selvstendighet (fra Belgia): 30. juni 1960 Naturressurser: Kobolt, kobber, coltan, olje, diamanter, gull, sølv, sink, tinn, uran, kull. Kjøpekraft pr. innbygger: 2100 kroner.

Blodig historie

Selvstendighet: Landet løsrives fra Belgias kolonistyre i 1960. Venstreorienterte Patrice Lumumba blir den nye republikkens første statsminister. Han avsettes samme år, og myrdes i 1961. Militærkupp: Mobutu Sese Seko tar makten gjennom et militærkupp i 1965, og beholder makten frem til 1997. Nytt kupp: I 1997 blir Mobutu styrtet av opprørslederen Laurent Désiré Kabila. Kabila får støtte til dette fra nabolandene Uganda og Rwanda. Krig: I 1998 bryter det ut krig. En rekke opprørs- grupper og syv land er involvert i krigen: Angola, Zimbabwe, Tsjad, Sudan og Namibia kjemper på Kongo-regjeringens side. Rwanda og Uganda støtter denne gangen opprørerne. Kabila drept: Laurent Désiré Kabila blir myrdet i 2001. Hans sønn Joseph Kabila (bildet) overtar makten, og er i dag president i Kongo. Fredsavtale: Krigen blir formelt avsluttet i 2003, etter at en fredsavtale trår i kraft. Likevel fortsetter opprørsgrupper å krige om makten øst i landet. Opprørere: Fredsavtalen som inngås brytes flere hundre ganger, før tutsi- opprørerne under ledelse av Laurent Nkunda innleder en ny offensiv i august. Nkunda og hans bevegelse CNDP tar kontroll over store deler av Øst-Kongo. FNs rolle: FN-styrken i Kongo (MONUC) talte ved årsskiftet 17000 mann. Ny offensiv. På tross av en rekke militære operasjoner og våpenhviler er situasjonen i Øst-Kongo ustabil. 30. mai ga FN sin støtte til regjeringshærens offensiv for å slå ned opprørerne i Øst-Kongo. Døde: 5,5 millioner kongolesere er døde siden borgerkrigen brøt ut for ti år siden. To prosent av dem er soldater, resten er sivilbefolkning, som er døde av overgrep, sult, epidemier og sykdommer.

Flere bilder

- Med disse soldatene her, er ingen kvinne trygg hvis hun går ut.Vi går ikke engang på utendørsbadet om kvelden, sier MariaBitondo (t.v.) og Rosa Musombwa. De slapp så vidt unna etangrep da de var ute og sanket ved. FOTO: MIGUEL JUAREZ/ WASHINGTON POST

Siste nytt