Språkloven, som formelt trådte i kraft i september, begrenser bruken av minoritetsspråk i den slovakiske offentligheten, noe som har satt sinnene i kok hos den store ungarske minoriteten i landet.

Gjentatte brudd på loven kan straffes med bøter opp mot 5.000 euro, ikke langt unna en vanlig årslønn i landet. Det har ikke falt i god jord hos slovak-ungarerne, som utgjør rundt en tidel av befolkningen, og de har fått støtte fra «hjemlandet» Ungarn.

At arbeidsgivere har tolket loven slik at de ansatte kun får snakke slovakisk for å beholde jobben, er blant konsekvensene ungarerne raser mot.

Gjennom massive demonstrasjoner har slovak-ungarerne krevd å få beholde retten til å snakke sitt eget språk i landet.

Presidentnekt

Situasjonen tilspisset seg ytterligere i forrige uke, da den ungarske presidenten Laszlo Solyom ble nektet innreise til Slovakia, hvor han etter planen skulle ha avduket en statue av den ungarske helten Istvan den hellige.

FOTO: Schrøder, Tor Erik

For å finne en vei ut av striden, har de to landene tatt kontakt med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og høykommissæren for minoriteter, Knut Vollebæk.

De siste to månedene har Vollebæk hatt samtaler med partene i fortrolighet, uten så langt å finne en vei ut. I en gjennomgang av saken påpeker OSSE at en lov som styrker nasjonalspråket ikke er juridisk problematisk, men at minoriteter samtidig har rett til å bruke sitt morsmål.

- Jeg har lagt vekt på hvor viktig det er å finne en balanse mellom å styrke nasjonalspråket på den ene siden, og beskytte de språklige rettighetene til nasjonale minoriteter på den annen side, sier Vollebæk i en offentlig uttalelse om de delikate samtalene torsdag.

Pragmatisk løsning

Etter det NTB forstår jobber Vollebæk og hans forhandlere med en pragmatisk løsning for å gå rundt den politisk betente situasjonen. Lovens strafferegime trer nemlig ikke i kraft før ved årsskiftet, og mye av lovens effekt kan dempes ved en smidig utforming av hvordan loven skal hånheves.

- Det er essensielt at implementeringen av loven ikke påvirker negativt rettighetene til personer som tilhører nasjonale minoriteter i Slovakia, sier Vollebæk.

Kilder nær forhandlingene sier til NTB at loven blant annet åpner for straffer i spennet fra 100 til 5.000 euro, men at det er uklart hva som vil utløse de høyeste bøtene.

- Loven er en skjerping av en eksisterende lov fra 1995. Men hvis man utarbeider retningslinjene på en skikkelig måte, så trenger det ikke bety en veldig stor endring, sier kilden til NTB.

Vollebæk sier på sin side at han vil følge opp saken tett, for å hindre at situasjonen tilspisser seg ytterligere.

- Det vil jeg gjøre inntil saken er løst på en måte alle sider kan akseptere, sier Vollebæk, som hadde en delegasjon fra den ungarske nasjonalforsamlingen på besøk i Haag torsdag, før han skal møte partene i Bratislava og Budapest i midten av september.

Passivt EU

Allerede tirsdag reiser imidlertid Vollebæk til Stockholm for møter med utenriksminister Carl Bildt og det svenske EU-formannskapet. Selv om både Slovakia og Ungarn er EU-medlemmer, har Unionen bare vært en passiv tilskuer til den eskalerende konflikten de to imellom.

Nettopp mangelen på EU-redskap i slike saker blir et tema i møtet med Bildt.

- Når ikke to land som begge er medlemmer i EU og NATO greier å bli enige, hvordan kan da EU forvente at andre stater skal kunne finne fredelige løsninger i konflikter, sier en diplomat med innsyn i saken til NTB.

Konflikten mellom Ungarn og Slovakia skjøt fart da det nasjonalistiske partiet SNS ble med i en koalisjonsregjering i Slovakia i 2006. Slovakia var lenge under ungarsk styre, helt fram til slutten av første verdenskrig.

Som følge av Versailles-oppgjøret etter krigen skrumpet landets grenser kraftig inn, noe som ga alle Ungarns naboland store ungarskspråklige minoriteter.