Aftenposten har vist det hemmelige notatet til flere EØS-eksperter.
–Dette er åpenbart uttrykk for frustrasjon fra EU-ambassadøren. Hun viser at EØS-avtalen ikke evner å forsvare Norges interesser. Det er svært bekymringsfullt for Norge, sier en forsker som ikke ønsker å stå frem med navn. Han kaller notatet en «krisemelding».
Jusprofessor og EU-ekspert Fredrik Sejersted mener at hvert av de nye utviklingstrekkene som beskrives, er håndterbare for Norge.
–Men lagt sammen med andre strukturelle problemer med EØS, så er det bekymringsfullt. Det svekker en allerede skjør konstruksjon, og det forsterker det demokratiske underskuddet. Dette svekker ytterligere Norges allerede beskjedne mulighet til å påvirke EU.
Lobbynasjon.
Han fremholder at fra et demokratisk perspektiv har EØS-avtalen alltid hatt alvorlige svakheter, og at det er prisen Norge betaler for å være med i EUs indre marked uten å være medlem. Norge er en lobbynasjon, mener Sejersted.
–Norge har aldri hatt særlig stor mulighet til å påvirke EU. Men det notatet med rette påpeker, er at det demokratiske underskuddet i EØS-konstruksjonen over tid har blitt enda større.
Under EØS går Norges viktigste kontakt med EU gjennom Kommisjonen.
–Da avtalen ble laget, var dette et politisk sterkt organ. Senere er Kommisjonen svekket, både i forhold til Ministerrådet og Europaparlamentet, og gjennom delegering av myndighet til frittstående byråer, der Norge i beste fall klarer å kare seg til observatørstatus. Dette svekker ytterligere Norges allerede beskjedne mulighet til å påvirke.
Ikke særbehandling.
Han peker på at Norge gjennom EØS i realiteten har hatt en privilegert særstilling overfor EU, sammenlignet med de fleste andre tredjeland.
–Dette er en skjør konstruksjon, og det er ikke gitt at den vil vare. Det kan vise seg stadig vanskeligere for EU å særbehandle Norge, sammenlignet med andre tredjeland.
Han mener at utvidelsen av EU østover er bra for Norge fordi det stabiliserer hele regionen politisk og demokratisk.
–For Norges mulighet til å påvirke EU, er utvidelsene uheldige, fordi det ytterligere marginaliserer Norge. En hvilken som helst ny medlemsstat, fra Estland i nord til Bulgaria i sør, er i dag langt viktigere for EU enn hva Norge er. Det samme gjelder selvsagt land som Tyrkia og Ukraina, for ikke å snakke om forholdet til Russland.
