«Desperat kaster de norske SS-soldatene seg ut i innsjøen for å slippe unna styrkene fra Den røde armé. Våpen, hjelmer, sko og uniformer slenger de fra seg. Soldatene legger på svøm mot bredden på den andre siden av den 800 meter brede Kapanez-sjøen i Karelen. Noen kommer ikke så langt i kuleregnet. De blir skutt på land, andre blir truffet mens de svømmer. En nordmann skyter tilbake mot de russiske styrkene på vei utover innsjøen.»

Slik mener statsviter ved Universitetet i Bergen, professor Stein Ugelvik Larsen, at flukten til den norske skijegerbataljonen 6 fra Kaprolat- og Hasselmannhøyden i Karelen kan ha sett ut.

60 skjeletter.

Etter to ukers søk i Karelen i sommer har han og flere fagfolk funnet ti nye skjeletter etter norske frontkjempere. Samlet betyr dette at man nå har funnet vel 60 av de døde nordmennene som falt i kamp mot Den røde armé i dagene 25.–27. juni 1944.

FOTO: Foto: Kai Krüger

–Det er et kjempestort stykke norgeshistorie som ligger der borte, selv om de kjempet på gal side, sier Ugelvik Larsen.

Han leder en gruppe fagfolk, Kaprolatkomiteen ved Universitetet i Bergen, som identifiserer levningene etter de norske SS-soldatene som falt i slaget. Over hundre unge nordmenn ble liggende igjen på slagmarken i Russland og har aldri fått noen grav.

Slaget er kalt for det hardeste noen norsk avdeling opplevde under 2. verdenskrig. Den norske skijegerbataljonen ble omringet av 5000 russere tidlig om morgenen 25. juni 1944. Nordmennene hadde vervet seg som frivillige til Waffen SS for å kjempe på tysk side under mottoet om «å komme Finland til hjelp mot bolsjevismen».

DNA-testing.

Flukten til de norske soldatene er rekonstruert ved hjelp av gjenlevende øyenvitner. Deretter har forskerne gjennomsøkt området med metalldetektor. Dødsmerker, uniformsknapper og beltespenner av metall har ledet forskerne til skjelettene som ligger under et tynt lag torv. Arbeidet er møysommelig, fordi hele området er fullt av metall.

FOTO: Foto: Kai Krüger

–Vi har gravd opp hundrevis av hermetikkbokser og granatsplinter over hele området, sier professoren.

I fjor sommer var forskerne på en tilsvarende ekspedisjon. Da fant de levningene etter 23 norske frontkjempere. Fem av dem ble identifisert ved hjelp av dødsmerket og én ble identifisert av en giftering. I sommer har også forskerne fått hjelp av russiske dykkere i arbeidet. På halvannen til tre meters dyp har de funnet levningene etter det som trolig er tre norske frontkjempere. På bunnen har stier av tomhylser ledet dem frem til en hodeskalle og skjelettrester.

Verdig begravelse.

I august i fjor ble den norske frontkjemperen Ran Himberg begravet i norsk jord. 22-åringen ble drept under slaget. Han er en av syv frontkjempere fra skijegerbataljonen som hittil er identifisert ved å sammenligne DNA fra skjelettene med gjenlevende slektninger.

Skjelettrestene er vanskelig å få identifisert fordi de har ligget dels i åpent terreng i over 60 år. Ugelvik Larsen oppfordrer flere slektninger av frontkjempere til melde seg, slik at flest mulig av dem som er funnet kan identifiseres.

FOTO: Foto: Kai Krüger

–Alle henvendelser vil bli konfidensielt behandlet, sier Ugelvik Larsen.

Genèvekonvensjonen sier at døde etter en krig skal sikres en verdig begravelse, uansett hvilken side de kjempet på. Kaprolatkomiteens formål er å sørge for at dette også skjer for de norske SS-soldatene som falt i Karelen.

–De pårørende som til nå har fått sine døde slektninger identifisert, har vært veldig takknemlige. Det kan bety mye å vite at nære slektninger får en verdig begravelse i hjemlandet, eller blir begravd på en fullverdig tysk kirkegård i Russland, sier professoren.