Under en bryllupsseremoni i New Delhi gikk lyset idet brudgommen satte ringen på brudens finger. I Nigeria måtte en fabrikk flytte til et annet sted, fordi prisen og knappheten på elektrisitet gjorde det umulig å drive med fortjeneste. I Pakistans økonomiske sentrum Karachi kom en protestmarsj mot kronisk strømmangel ut av kontroll, og det fløt blod idet pøbelen ropte slagord mot myndighetene.
Etterspørsel.
Scener som disse har i sommer utspilt seg med økende hyppighet over mange såkalte utviklingsland, idet etterspørselen etter energi steg, uten at regjeringene greide å følge opp.
Utviklingslandenes akutte behov for mer energi er blitt et sentralt tema i år, på samme tid som industrilandene presser på for reduserte co2-utslipp foran klimatoppmøtet i København i desember.
Mange afrikanske, latinamerikanske og asiatiske land ønsker å unngå juridisk bindende begrensninger på utslipp av drivhusgasser. De sier at deres utslipp ligger godt under nivået i den industrialiserte verden. Slike begrensninger vil bremse forsøkene på å løfte hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom, hevder de.
På steder som Noida, en myldrende forstad til New Delhi, råder et grenseløst sug etter nye strømkilder. Uten offentlig kraftforsyning tyr folk til hjemmelagde løsninger. Selv i store byer streifer de fattige rundt i parker og skoger på jakt etter trevirke som de kan legge på bålet de koker maten over.
Fra Kano-distriktet i Nigeria til New Delhis luksusbutikker, er innehaverne avhengig av dieseldrevne generatorer når spenningen synker i strømnettet. I slumstrøk og landsbyer i mange utviklingsland kjører folk TV-er og vifter på bilbatteri, fattigmanns generator.
Vaskemaskin og kjøleskap.
Mangel på elektrisitet skyldes en blanding av dårlig offentlig planlegging, voksende industrialisering og mangel på regn i land som har utbygget vannkraft.
–Selv om det skjer hyppige strømbrudd i storbyene, selv i hovedstaden, må vi være ærlige og si at det heller ikke finnes stabil strømforsyning i resten av landet, sier Srikanta K. Panigrahi, som er energirådgiver for Indias statsminister Manmohan Singh. Hans regjering har lovet å skaffe «strøm for alle» innen 2012. Singhs regjering har inngått en kjernefysisk avtale med USA, blant annet i et forsøk på å håndtere kraftmangelen.
I India, som ser seg selv som en kommende supermakt, har middelklassen blitt firedoblet til 60 millioner mennesker i løpet av de to siste tiår. Millioner av mennesker ivrer etter å få kjøpe sine første vaskemaskiner, kjøleskap og airconditionapparater. Når de lykkes, vil det ytterligere belaste landets overbelastede strømnett.
I New Delhi demonstrerte tusener av menn i sommer – noen av dem i bare underbuksen – mot stadige strømbrudd.
Problemet er blitt forsterket i år på grunn av tørke i Asia og Afrika, som har fått elvene til å svinne og krympet isbreene i fjellene.
Bare en av fire afrikanere har adgang til fast elektrisitet, ifølge Verdensbanken.
Mer enn 500 millioner indere, det vil si halvparten av befolkningen, har heller ikke innlagt strøm. De som har det, opplever stadige brudd i forsyningen. Myndighetene i landet sliter med å kompensere for 25 prosent underskudd i elektrisitetsproduksjonen.
Varmt og støvete.
Alt dette bidrar til å hindre velstandsutviklingen og komplisere dagliglivet i mange utviklingsland.
–Vi måtte flytte fra vår forrige leilighet fordi det aldri var strøm der, sier 24 år gamle Krity Jaiswal Sah, tidligere telefonoperatør i et call-centre i Noida, et støvete teknologidrevet vekstområde i utkanten av hovedstaden. Hun ble lurt av annonser for nye luksusboliger med varme badestamper, men i virkeligheten fungerer de sjelden på grunn av strømmangelen.
–Men også i den nye leiligheten er strømspenningen lav, sier Sah. Ofte går hun og hennes gamle svigerfar opp de ni trappene til leiligheten – heisen står, fordi det ikke er noen strøm. I oppgangen overdøves all samtale av duren fra generatorene, og eksosen legger seg som en blå dis over hele boligkomplekset.
–Noen ganger er det så ille at vi faktisk vurderer å ta inn på hotell, sier Sah, som er gravid og ivrig etter å unnslippe sommervarmen.
Norsk enerett: Aftenposten
