Denne uken samles de 192 medlemslandene i De forente nasjoner (FN) seg til den årlige generalforsamlingen i New York. Aldri tidligere har så mange statsoverhoder samlet seg til et internasjonal møte. Aftenposten.no har stilt seks spørsmål til tre FN-eksperter: SPØRSMÅL 1: Er FN er blitt mer eller mindre relevant de siste årene? Er FNs rolle som møteplass nå den viktigste, mens avgjørelsene tas i andre fora? JE: FN er blitt mer relevant enn det var under den kalde krigen. Men det er nå så mange internasjonale stridsspørsmål og så mange internasjonale aktører at det vil også bli flere viktige parallelle fora til FN i tiden fremover. G-20, Bric-landene og Shanghai-samarbeidet er tre eksempler. Det mest fundamentale er nok at ikke-vestlige land har begynt å møtes i formaliserte fora. Det kan være mer av en trussel mot FN enn hva G-20 er. HR: Folk kritiserer FN for å være en «snakkeklubb», men glemmer at det er viktig å snakke! Men FN er også mye mer enn det. Likevel er det viktig å bemerke at FN ble satt på sidelinjen da finanskrisen skulle løses. «Norden var i den kalde krigens tid en av FNs mest effektive aktører. Nå har EU kommet imellom oss.» Jan Egeland ML: Jeg mener FN er blitt mer relevant fordi land som USA og Kina har blitt mer aktive i FN. Kina stiller jo for første gang med sin president til generalforsamlingen. Likevel er det klart at det er mange beslutninger som tas andre steder enn i FN. SPØRSMÅL 2: Store utfordringer som finanskrisen, klimaforandringer, konflikter og økende fattigdom preger verden i dag. Er FN handlingslammet i disse krisene? JE: Jeg skulle gjerne sett mer initiativkraft fra FN-ledelsen i enkelte spørsmål, spesielt i forhold til politiske kriser som den i Burma, Sri Lanka eller Gaza. HR: FN er ikke paralysert, men det er heller ikke blitt sterkere av disse krisene. FN gjenspeiler den politiske viljen som eksisterer i medlemslandene. Så lenge vi ikke har viljen til å møte disse utfordringene, vil vi slite. Folk flest har større politisk vilje til å løse krisene enn hva deres regjeringer har. ML: FN er ikke handlingslammet. Det avgjørende for om FN kan bli mer handlingsorientert er først og fremst om de store landene, som USA og Kina, er innstilt på å gi FN en større rolle. Og det er de. «Vi må investere all vår kraft i multilaterale organisasjoner med FN i spissen.» Mogens Lykketoft SPØRSMÅL 3: FNs maktstruktur er basert på verden slik den så ut i 1945. Når kommer den lenge etterlengtede FN-reformen som skal gi nye land mer makt i organisasjonen? JE: Det er en tidsinnstilt bombe i FN at fremtidige supermakter som India ikke har fast plass i Sikkerhetsrådet. Reformen burde kommet forlengst, men jeg er ikke optimistisk på dette punktet. HR: Det er vanskelig å få statsledere til å løfte blikket fra sine kortsiktige interesser. Maktstrukturen i FN var utdatert allerede i 1947. En FN-reform ville fjernet mye av den manglende tilliten land fra sør føler overfor FN. ML: Hvis man kan reformere sikkerhetsrådet på en slik måte at det gjenspeiler dagens maktfordeling, vil Sikkerhetsrådet bli mer relevant. Personlig tror jeg man må tenke i retning av en eller annen form for integrering med G-20. Men det er vanskelig å få aksept for at noen av de fem avgir vetorett eller at noen nye land får det. SPØRSMÅL 4: Har Norge og andre små land en naiv holdning til FN? JE: Nei. Norge har hatt en effektiv FN-politikk i alle år, men jeg har savnet mer kraftfulle initiativer fra Norden, som er en viktig donorgruppe. Norden var i den kalde krigens tid en av FNs mest effektive aktører. Nå har EU kommet imellom oss. I FN er Norden av G8-størrelse, hvis vi bare selv vil. «Hvordan definerer man hva som er et demokrati, og hva som ikke er det?» Hugh Roberts HR: Ikke naiv, men praktisk. Små land har fått til mye i FN – Malta var først ute med å ta klimaendringene til FN i 1988. Naiviteten ligger hos de landene som har et ambivalent forhold til FN, for eksempel de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet. ML: Vi har ikke en naiv holdning til FN. Vi må investere all vår kraft i multilaterale organisasjoner med FN i spissen. Det er den eneste måten vi kan få til endringer på. SPØRSMÅL 5: Finnes det noen alternativer til FN? JE: Nei, selv om George W. Bush trodde det da han igangsatte sin katastrofale invasjon av Irak. HR: Nei. Noen leker med tanken om en «liga for demokratier», men hvordan definerer man hva som er et demokrati, og hva som ikke er det? Dessuten ville de fleste landene man måtte forholde seg til være uten en plass ved bordet. FNs valuta er dens legitimitet, at alle landene er representert. Og det er noe vi har et desperat behov for. ML: Nei. SPØRSMÅL 6: Hva blir det viktigste temaet under FNs generalforsamling denne uken? JE: Det viktigste blir et klimaforlik mellom de industrialiserte land og de nyindustrialiserte landene. Og ikke minst å unngå at det blir sammenbrudd under klimaforhandlingene i København i desember. HR: Klimaendringene er uten tvil det største temaet. Det er også et tema der FN er som skreddersydd til å finne en løsning. ML: Jeg håper at møtet bidrar til å holde klimadiskusjonen flytende. Jeg håper også det bidrar til å minne de rike landene på deres løfter og forpliktelser overfor utviklingslandene.