• Nils Morten Udgaard:

Mye står på spill for EU i Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten. I fjor sommer sa irske velgere nei. Da de fleste andre av unionens medlemmer etter hvert sa ja, ble irene bedt om å stemme igjen. Det skal de gjøre på fredag. - Europa står overfor klare og avgjørende valg i dagens sammenvevde verden. Enten jobber vi sammen for å møte utfordringene, ellers dømmer vi oss selv til irrelevans, sa EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, tidligere denne måneden, med åpenbar adresse til Irland. Kanskje som følge av velbegrunnet frykt for at velgerne skal benytte folkeavstemningen til å uttrykke misnøye med den upopulære irske regjeringen , har EU-kommisjonen ønsket å opplyse om hva reformtraktaten virkelig handler om.

Vedlegg i aviser

1,1 eksemplarer av et 16 sider langt «borgersammendrag» om unionen og traktaten er distribuert som vedlegg til landets to største aviser. «Veiledningen» gir ifølge The Daily Telegraph et sammendrag av hva EU har gjort for Irland, og hvordan unionen kan gjøre enda mer med den nye traktaten. «I dag nyter medlemmer av EU et vell av fordeler: et fritt marked, med en valuta som gjør handel lettere og mer effektiv, millioner av jobber, strykede arbeidsrettigheter, fri ferdsel over landegrensene og et renere miljø [...] Disse er viktige mål. Lisboa-traktaten er utformet for å gi EU verktøyene til å oppnå dem» står det i guiden, ifølge den britiske avisen. «EU-kommisjonen kan pøse inn penger for å påvirke den irske opinionen, mens vi må drive valgkamp for lut og kaldt vann.» Patricia McKenna, leder for den irske nei-siden

- Ulovlig bruk av skattepenger

Lederen for den irske nei-bevegelsen, Patricia McKenna, som tidligere har vært representant for De grønne i Europaparlamentet, mener kommisjonen på ulovlig vis har benyttet seg av sine overlegne ressurser. - EU-kommisjonen, med sine massive ressurser, kan pøse inn penger for å påvirke den irske opinionen før valget, mens vi må drive valgkamp for lut og kaldt vann. Dette er er ulovlig bruk av skattepenger, siden kommisjonen ikke har noen som helst rolle i ratifiseringen av traktater, sier hun. McKenna opplyser at hun har søk juridiske råd for et mulig søksmål, og at hun vil gå til retten for å stoppe enhver annen distribusjon av guiden.

- Bare informasjon

Skattebetalere skal ha betalt 139.000 pund (1,3 millioner kroner) for distribusjonen. Dette er ulovlig, mener motstandere av traktaten. De truer kommisjonen med søksmål. Kommisjonen hevder at guiden kun er ment for å gi velgerne relevant informasjon. - Det er vår plikt å informere om traktatene. Guiden fremmer hverken et «ja» eller «nei». Det er informasjon, ikke kampanje, sier en talsmann. The Daily Telegraph har snakket med kilder som sier at beslutningen om å distribuere guiden ikke ble tatt uten uenighet. Juridiske eksperter tilknyttet både kommisjonen og ministerrådet skal ha uttrykket tvil om korrekthet og lovlighet.

Mange usiker velgere

53,4 prosent stemte nei og 46,6 prosent stemte ja til traktaten i den irske folkeavstemnignen 12. juni i fjor. Valgfremmøtet var på 53,1 prosent. I sommer har meningsmålinger vist en solid ledelse for ja-siden. På det meste har over 60 prosent sagt de vil stemme ja, men fra august til september falt denne andelen kraftig. I én måling fikk ja-siden 52 prosent. Bare 23 prosent sa de ville stemme nei, men hele 25 prosent sa at de ikke har bestemt seg.