Egeland har tidligere omtalt investeringer i Vest-Sahara som «uetiske», men vil ikke gå like langt denne gangen.

–Jeg synes det er helt galt å hente ut fosfater av områder som er klart omstridt. FN megler fortsatt om hvilken fremtid dette landet skal ha. Da bør man ikke utnytte ressursene, når store deler av lokalbefolkningen er imot det de ser på som en okkupasjon, sier han.

Han mener at Oljefondet må komme seg ut av de syv gjødselselskapene dersom de «spiller en aktiv rolle» i fosfatutvinningen.

De syv selskapene sto i fjor for to tredjedeler av fosfateksporten fra det okkuperte landet. Verdien på denne handelen var 4,5 milliarder kroner, ifølge Norwatch.

KLP allerede ute.

Egeland sier at han ikke er overrasket over avsløringen.

–Internasjonal kapitalisme karakteriseres av at alle er involvert i alt. Har man kapasitet til å følge med i svingene når det er så mye penger i så mange selskaper som er involvert i så varierende virksomheter i så mange omstridte områder? Etikkrådet burde utvide kapasiteten slik at de kan følge opp slike selskaper, sier han.

Oljefondet hadde, ved siste opptelling, aksjer i rundt 8000 selskaper. Dersom et selskap skal på svartelisten, må Etikkrådet først utarbeide en tidkrevende rapport.

Andre fond har raskere saksbehandling. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har allerede utestengt to av de syv selskapene Oljefondet er inne i.

–Begrunnelsen for at vi har trukket oss ut er at det å utvinne naturressurser fra okkupert land, er erklært ulovlig av FN, sier Jeanette Bergan, rådgiver for KLPs etiske investeringer.