Brutalitetene mot kvinnene i D.R. Kongo er etter hvert blitt kjent over hele verden. Voldtekt brukes som et våpen i krig, og stadig flere land og organisasjoner ønsker nå å hjelpe disse kvinnene. Samtidig er det en gruppe kvinner i Kongo som ikke blir utsatt for brutale overfallsvoldtekter, og som derfor heller ikke synes like godt.

De er barnesoldater - og de er jenter.

40 prosent jenter

Så mye som 40 prosent av barnesoldatene i Kongo kan være jenter. De fleste er aldri eller sjelden ute i strid. Jentene er der av én grunn - for å tilfredstille geriljagruppens menn.

Det er så vanlig praksis, at jentene har blitt et eget begrep: «Soldatkone»

- Du kan se på dem at de har sett mer enn en 14-åring skal se, sier forfatter Jan Speed til Aftenposten.

Han har skrevet boken «Kvinner bærer halve himmelen» om Kongos kvinner. Boken lanseres tirsdag og er et samarbeidsprosjekt mellom de fleste norske organisasjoner som arbeider med seksualisert vold i østlige Kongo.

Les utdrag fra boken her

Tatt som seksåring

Chantal var en slik soldatkone. Det er nå tre år siden hun flyktet fra sex-slaveriet. Nå pryder hun forsiden på boken «Kvinner bærer halve himmelen. Boken skal vise at det nytter å hjelpe slike som Chantal.

Chantal er foreldreløs og da opprørere drepte besteforedrene hennes i et angrep på landsbyen, ble hun med en av soldatene. Hun hadde ikke noe annet sted å dra.

Lite visste seks år gamle Chantal da at hun de neste ni årene skulle være sex-slave for syv menn i en av de lokale opprørsstyrkene.

Til slutt ble hun gravid, det gjorde også en annen jente som var soldatkone i samme leiren.

FOTO: Endre Vestvik

Kort tid før hennes venninne skulle føde, ble hun tatt til side av soldatene. De stakk pinner opp i skjeden hennes, for å drepe babyen. Det endte med at både mor og barn døde. Alt dette skjedde mens Chantal sto og så på. Det var da hun bestemte seg for å flykte.

Flyktet

På sitt andre forsøk klarte Chantal å flykte. Gravid i sjette måned og uten å ha med seg noe som helst kom hun seg ned til noen kvinner som arbeidet på markene.

- Kvinnene var redde for at rebellene skulle komme etter Chantal og de var i ferd med å flykte fra landsbyen da jeg kom, forteller Mama Jeanne til Aftenposten.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har hun arbeidet med kvinner i østlige Kongo, og hun driver i tillegg et barnehjem i Goma. Etter hvert som voldtektene er blitt et større og tydeligere problem er hjelp til kvinner blitt viktigere og viktigere.

Chantal ble med til Mama Jeanne sitt kvinnesenter i Goma. Der fødte hun jenta som fikk navnet «Baraka».

Chantal, som nå er 18 år, var så traumatisert at det skulle ta tre år hun klarte å akseptere barnet sitt og ta henne til seg.

Vanskelig å nå

- Det er spesielt vanskelig å nå inn til disse jentene som har vært soldatkoner, sier mama Jeanne. Hun er i Norge denne uken for å promotere boken som skal vise at det nytter å hjelpe Kongos kvinner.

FOTO: Endre Vestvik

Hun vet hva hun snakker om. Hun har de siste årene snakket med, og hjulpet flere tusen voldtatte kvinner. Nå har hun ansvar for en rekke lokale rådgivere som oppsøker voldtatte kvinner for å gi dem hjelp i avsidesliggende deler i østlige Kongo.

- Soldatkonene er veldig redde og de vil helst ikke være ute hos folk, forklarer hun.

FOTO: Endre Vestvik

Glemte jenter

Soldatkonene havner mellom to stoler i det lille hjelpeapparatet som finnes i Kongo. For det er egne programmer for å hjelpe barnesoldater tilbake til en sivilisert hverdag, og det er programmer for å hjelpe kvinner som er voldtatt som endel av krigføringen.

- Soldatkonene er en forsømt gruppe, sier Jan Speed. I arbeidet med boken har han snakket med en rekke av dem.

Den norske organisasjonen CRN har et mottakssenter for baresoldater i østlige kongo. Her har det de siste årene vært omlag 20 prosent jenter. De har erfart at det både er vanskelig å få kommandantene til å slippe jentene, samt at mange av jentene blir så knyttet til sine overgripere at de velger å bli.

Flere tusen soldatkoner

- De soldatkonene jeg møtte, både på senteret og ute i landsbyene, holdt seg helst sammen med andre soldatkoner. De var merket, og bar skammen over fortiden sin. Det var også veldig vanskelig å få dem til å åpne seg og fortelle hva de har gått gjennom, forteller Jan Speed til Aftenposten.no.

Han anslår at det fortsatt kan være så mange som 3.000 soldatkoner igjen hos rebellgrupper i skogene i D.R. Kongo.

Fortrengte traumer

- Hva er ditt inntrykk etter å ha møtt disse?

- Jeg har inntrykk av at mange av disse jentene er veldig harde og at de sitter med trauma som er veldig fortrengt. Samtidig så har de en drøm om å leve et normalt liv, sier Jan Speed.

Mama Jeanne er en av lederne i et kvinnenettverk tilknyttet et av kirkesamfunnene i østlige Kongo. I nærmest hver eneste avkrok av regionen har de en menighet, ofte med stor tillitt i lokalbefolkningen.

- Vi bruker kirkenettverket til å få kontakt med mennene i rebellgruppene for å få dem til å slippe kvinnene fri. Når de etter hvert kommer ut, har vi et stort nettverk av kvinner som står klare til å ta de imot og snakke med dem, forteller Mama Jeanne til Aftenposten.no.