Trykkefriheten i Øst-Europa er i tilbakegang, viser årets globale rangering fra organisasjonen Reportere uten grenser. Injurielover er skjerpet, og de brukes hyppigere. En journalist i Tsjekkia ble nylig bøtelagt 700 euro for å ha skrevet om et møte mellom en lobbyist og en ansatt i presidentens stab, melder The Economist. Et bulgarsk ukemagasin fikk en bot på 14.000 euro for å ha trykket et brev som anklaget en politiker for korrupsjon.

Rik på injuriesøksmål

I Slovakia saksøkte høyesterettsjustitiarius Stefan Harabin en avis som kalte ham «arrogant». Han ble tilkjent 31.000 euro i erstatning. Harabin har til sammen fått over 180.000 euro gjennom slike søksmål. I Polen har kilder lovfestet rett til å «autorisasjon», hvilket innebærer at de kan redigere eller trekke tilbake egne sitater helt inntil trykkstart. I Romania vedtok senatet en lov som påbød «god journalistikk» i minst halvparten av den daglige dekningen, men den ble forkastet av en domstol. EUs største fall på rangeringen gjør Slovakia, ned fra syvende til 44. plass, mye takket være en ny lov som gjør at omtalte parter har automatisk rett til å svare for seg i artikler med samme lengde, på samme plass i avisen, dagen etter. Dette uansett om de opprinnelige påstandene beviselig er sanne. Sjefredaktør Matúš Kostolný i den slovakiske avisen SME sier til Aftenposten.no at denne loven én av to trusler mot pressefriheten i landet. Den andre er grådige politikere. Ifølge den engelskspråklige avisen The Slovak Spectator har domstoler tilkjent offentlige tjenestemenn i alt 300.000 euro i erstatninger fra aviser og TV-kanaler så langt i år. - Politikere saksøker medier for tusener av euro. De vil tjene penger, sier redaktøren. Politikere saksøker medier for tusener av euro. De vil tjene penger Matúš Kostolný, sjefredaktør i SME

- Det er fantomsmerter

Om ikke grådige, synes slovakiske politikere å være ømfintlig overfor kritikk. Statsminister Robert Fico er blant dem som har gjort det til en vane å saksøke aviser. Han kan ha et titalls søksmål gående samtidig. Da han var på sykehus i sommer med ryggsmerter, trykket avisen SME en karikatur av statsministeren med sitt vanlige røde slips på legekontoret. Legen studerer røntgenbildet, og sier: «Jeg tror jeg ser hva som er galt. Det er fantomsmerter.» Den åpenbare implikasjonen var at han manglet ryggrad. Fico mente dette var et upassende harselas med hans helseproblemer. Han krever 33.000 euro i oppreisning. «Jeg tror jeg ser hva som er galt [med ryggen din]. Det er fantomsmerter.» Lege til den slovakiske statsministeren i karikaturtegning. Statsminister Robert Fico krever 33.000 euro i oppreisning.

«Postkommunistiske pamper»

Statsviter Jozef Batora ved universitetet i Bratislava mener Harabin og Fico representere «en illiberal politisk kultur av postkommunistiske pamper», som store deler av det slovakiske samfunnet instinktivt misliker. Han tror de kjemper en forgjeves kamp mot trykkefriheten. - Journalister og andre finner alltid nye kanaler hvor de kan uttale seg om dem, og jeg tror neppe noen er redde for å gjøre det, forteller han. Den slovakiske tilsvarsretten ikke er problematisk i seg selv, mener Batora, men han ser faren for at den kan misbrukes av en politisk elite hvor «etikken ikke er til stede». - Jeg har ikke registrert at loven er blitt overdrevet brukt, men redaksjonene har nok skjerpet selvkontrollen, sier han.

- Fremdeles et jernteppe

En større bekymring for trykkefrihetens tilhengere i Øst-Europa er ifølge The Economist politikernes forsøk på å få kontroll over statlige medier. I både Slovakia, Polen, Romania og Litauen har regjeringene forsøkt gjenvinne kontrollen de hadde over rikskringkasterne under kommunisttiden, ifølge en rapport utarbeidet av Open Society Institute i fjor. Alt i alt ligger Øst-Europa langt bak vestlige naboer, kanskje med unntak av Italia, konkluderer mediaovervåkeren Miklos Haraszti i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). - Jernteppet er der fremdeles, sier han til The Economist. Trøsten for østeuropeiske journalister kan være at deres russiske kolleger har det langt verre. Russland ligger på 153. plass av 175 rangerte land. Norge topper listen, sammen med nabolandene og Irland. Ingen journalist er registrert drept eller arrestert her i landet. Bak følger Estland, Nederland og Sveits. USA hopper opp til 20. plass fra 40. plass. Israel kritiseres for å ha stengt journalister ute fra Gazastripen under krigen i vinter, og faller til 93. plass. De ti landene på bunnen er Vietnam, Jemen, Kina, Laos, Cuba, Burma, Iran, Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea.