Mens det er problemet med kriminelle som i Norge har satt Romania på Europa-kartet, har landets egne innbyggere mange andre problemer å stri med i disse tider: Politisk kaos, økonomisk krise, korrupsjon, trafikkaos, lave lønninger og pensjoner og nedslitt infrastruktur. Men problemet med kriminelle fra romfolket er også velkjent i Romania.

–President Traian Basescu vil løse mange av problemene hvis han blir gjenvalgt. Men problemet med romfolket er vanskelig, det har vi hatt i Romania i mange år. Og vi har fått kjeft for måten vi har behandlet dem på. Det er synd at en liten gruppe skal ødelegge Romanias rykte i utlandet, sier Andrei Petrica, som sammen med Roxana Tifor deler ut løpesedler og forteller om alt presidenten vil ordne opp i.

Bombekratre.

I gatene like i nærheten, i gamlebyen Lipscani, ser det ut som om en bombe har slått ned. Arkeologiske funn og krangel mellom Bucurestis bystyre og entreprenøren gjør at mange gater ligger som bombekratre. På plankefortau som i Det ville vesten kan fotgjengere og beboere ta seg frem, slik de må regne med å gjøre i måneder og år fremover.

Men det er færre tiggere og uteliggere å se i Bucurestis sentrale bydeler enn det er i Oslo sentrum og T-banen er renere og penere.

–Basescu var jo borgermester i Bucuresti før han ble president, og han ryddet opp i mange av problemene som gatesalg, tiggere og løshunder, sier Petrica.

12 kandidater.

På kjempeplakater lover mange av de 12 presidentkandidatene gull og grønne skoger. 22. november skal 22 millioner rumenere velge ny president.

Midt i finanskrisen er det full krig mellom president Traian Basescu og flertallet i parlamentet som vil ha en annen statsminister enn den presidenten har gitt i oppdrag å danne regjering etter regjeringskrisen for to uker siden.

Stor fattigdom.

–90 prosent av romfolket lever i fattigdom. De har en annen kultur, føler seg utenfor samfunnet og dermed ikke bundet av våre lover og regler. Dermed begår de også kriminalitet. Det er et historisk problem i Romania, men det har også blitt et problem i mange andre land.

Men heldigvis gjør rumenere seg bemerket også på andre måter – 12 prosent av legene i Frankrike er fra Romania, sier stedfortredende sjefredaktør Ion Ionita i Romanias største avis Adevarul.

I parken ved Nasjonalteateret på Universitetsplassen sitter fire venninner og småprater. Ungdom møtes gjerne på plassen hvor diktatoren Nicolae Ceausescus hemmelige politi for snart 20 år siden skjøt og drepte dusinvis av protesterende unge. Men i dag handler ikke problemene om diktatur og knapphet på varer.

FOTO: Letvik Håkon

Ingen fremtid.

–Vi er lut lei politikere som bare lover og lover og ikke gjør noe. Ungdom har ingen fremtid her. Jeg vil reise til utlandet når jeg er ferdig med studiene. Der er det bedre lønn og bedre muligheter, sier Irena Baboi.

Hennes tre venninner nikker samtykkende. De er klar over at kriminelle rumenere har gitt landet dårlig rykte, særlig i Italia, men de er ikke redd for at det skal ødelegge for deres muligheter.

To av jentene har allerede valgt sykepleie og jusstudier, de to andre vet ikke helt hva de skal velge.

–Vi kjenner flere som har reist til utlandet. Her skjer det for lite. Det blir England, Italia, Spania eller Frankrike. I Norge er det for mørkt og kaldt, ler de.

Kontrastene er enorme i Romanias hovedstad. Det er store og moderne kjøpesentre, lysreklame som dekker hele husfasader, og brede avenyer med gigantblokker som ikke har sett murpuss eller maling på mange tiår.

–Pass lommeboken.

Selv om politikk, kaos og finanskrise opptar mange i Bucuresti i disse dager, er også kriminalitet i fokus.

–Er du utlending? Pass deg for romfolk. Ikke snakk med dem, de vil stjele lommeboken din, sier en ung mann som høflig ber om å få sitte ved samme bord på den overfylte McDonald’s-restauranten.

Han og kameraten beklager at noen fra romfolket ødelegger Romanias gode navn og rykte i utlandet. Men de er mer opptatt av å skjelle ut politikerne som korrupte og udugelige.

Romania har fått 20 milliarder euro (168 mrd.kr.) i støtte fra Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og EU, men den politiske krisen gjør at pengene holdes tilbake inntil videre.

–Det blir enorme sosiale problemer hvis vi ikke får pengene, sa president Basescu tidligere i uken.

Utredninger viser at veier, jernbaner, telefon- og strømnett og landbruket er nedkjørt. Hest og kjerre er fortsatt et vanlig syn på landsbygda få mil unna hovedstaden.

Togene mellom Bucuresti og havnebyen Constanta ved Svartehavet må flere steder kjøre i maks 30 km/t.

Det er store sosiale problemer, pensjonister og lavlønte har knapt penger til mat og gatebarn og uteliggere er avhengige av Røde Kors og andre organisasjoner for å overleve. Spesielt lever mange av romfolket i elendige kår.

–Mange lever i fattigdom, drikker og er henvist til å stjele, sier nordmannen Frantz Johansen, bedre kjent som «kloakkbarnas far.»

I mange år har drevet hjelpearbeid blant romfolket på landsbygda og blant gatebarn i Bucuresti. Men han har aldri følt seg truet, og beskriver rumenere som et varmt og åpent folk.

–Tryggere enn i Oslo.

Mens mange i Norge er opptatt av kriminalitet begått av rumenere, er mange nordmenn som kjenner Romania godt mer opptatt av rikholdig kultur og historie og ikke minst åpne og gjestfrie rumenere.

–Det er synd at så få skal ødelegge for så mange. Jeg føler meg tryggere i Bucuresti enn jeg gjør på Karl Johan i Oslo en sen fredags- eller lørdagskveld, sier ambassadør Øystein Hovdkinn, som til fots har trålet Bucurestis gater for å bli kjent.

Justisminister Knut Storberget var i Bucuresti for en måned siden for å møte sin rumenske kollega Catalin Marian Predoiu. Målet med møtet var å få overført dømte rumenere fra Norge til soning i Romania og å få til et bedre politisamarbeid.