Neste uke vil trolig EU-sjefene bestemme hvem som skal bli unionens første president og en ny, mektig «utenriksminister». De nye toppjobbene blir innført med den såkalte Lisboa-traktaten som trer i kraft 1. desember.

Storbritannias statsminister Tony Blair var tidligere favoritt til å bli EU-president, men den mer ukjente statsministeren fra Belgia, Herman van Rompuy (62), er nå det heteste navnet.

–Dette er nærmest avgjort. Ingen er imot ham, sa en EU-diplomat i går.

Ifølge den belgiske avisen Le Soir skal både Frankrikes Nicolas Sarkozy og Tysklands Angela Merkel ha ringt van Rompuy for å fortelle at de nå ønsker ham til toppjobben.

Misfornøyde.

Men i Belgia har ikke mediene vært særlig fornøyde med at statsministeren kan forsvinne til EU-systemet, og det er stor enighet om at han trengs mer i hjemlandet enn i Europa.

–Hvis han forsvinner, kan det føre til en ny periode med kraftig turbulens i Belgia. Dette er en ære som landet vårt kunne ha klart seg uten, het det i tidsskriftet Le Vif-L’Express.

En ikke navngitt statsråd sa til avisen Le Soir at det ville være en «katastrofe» hvis statsministeren går av.

Van Rompuy ble motvillig statsminister for et snaut år siden etter at han ble overtalt av den belgiske kongen. Før det hadde landet vært gjennom halvannet år med regjeringsproblemer på grunn av splittelsen i landet. De fransktalende vallonerne og de nederlandsktalende flamlenderne krangler, mens et lite tysktalende mindretall sitter stille på sidelinjen. De strides om hvilket språk som skal gjelde, hvor pengene skal gå og hvor mye regionene skal få bestemme selv.

Brobygger.

62-åringen er kjent som en politiker med store diplomatiske evner, og han har fått æren for å ha stabilisert regjeringen og ha dempet motsetningene mellom vallonerne og flamlenderne.

–Hvordan vil det hjelpe Belgia å gi Europa en president hvis han ender opp nesten statsløs, eller kommer fra et land som er på randen av kollaps, skrev sjefredaktør Beatrice Delvaux i avisen Le Soir.

Fransk og flamsk.

Belgia ble født i en språkstrid. Napoleonskrigene førte landet inn i Nederlands favn. Den nederlandske kong Vilhelm 1. nektet belgierne å snakke og skrive fransk. I 1830 kastet belgierne nederlenderne på dør og laget sin egen grunnlov. Først i 1890-årene ble nederlandsk anerkjent som eget språk og grunnloven oversatt slik at flamlenderne kunne lese den. Fransk fortsatte å dominere, selv den flamske eliten snakket fransk.

Krangel om penger nører også opp under konflikten. Det flamske flertallet mener de subsidierer det fransktalende mindretallet i sør. De fransktalende motsetter seg reformer som svekker sentralmakten og pengestrømmen fra nord.

Hobbydikter.

Van Rompuy er flamlender, men snakker perfekt fransk. Firebarnsfaren jobbet tidligere for Belgias sentralbank, før han gikk inn i politikken på 1970-tallet. Han har gitt ut seks bøker om politikk og økonomi, og han er mest kjent for å skrive haiku, en japansk diktform som består av tre korte linjer. Diktene publiserer han på sin egen hjemmeside. Ett av dem heter Hår: Håret blåser i vinden/etter mange år er det fortsatt vind/dessverre ikke noe mer hår.