For ikke å bli satt helt på sidelinjen, sendte også president Viktor Jusjtsjenko en ledende rådgiver ut for å møte flyet. Ukrainas to ledere er bitre politiske fiender.

I nabolandet Hviterussland slo regjeringen inn på en motsatt taktikk, og anklaget farmasiselskapene for å blåse opp hysteriet om svineinfluensaen for å øke fortjenesten. I Polen angripes helseministeren for å ha unnlatt å bestille nok vaksine, mens legene i Ungarn motsetter seg ordre om å sette sprøytene. I den tidligere sovjetrepublikken Turkmenistan er myndighetene blitt anklaget for å dekke over at det er en epidemi, mens sykehusenes smitteavdelinger er overfylte og må avvise pasienter.

Særlig sårbare.

Ettersom influensapandemien H1N1 griper om seg med vinterens ankomst, ser det ut til at landene i Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen er særlig sårbare. Denne regionen er dessuten tilbøyelig til panikk og politisk influensastrid, fordi den har et svakt helsestell, uerfarne nyhetsmedier og ustabile regjeringer med liten tillit blant folk flest.

Potensialet for bråk er tydeligst i Ukraina, der 1,5 million av landets 46 millioner innbyggere har fått diagnosen influensa og luftveissykdommer. 356 mennesker er døde, ifølge myndighetene. Verdens helseorganisasjon (WHO) mistenker at de fleste dødsfallene skyldes svineinfluensa, noe som gjør Ukraina til et av de land som er hardest rammet i Øst-Europa, sammen med Russland, Bulgaria, Moldova og Polen.

FOTO: Mykola Lazarenko

Politisk virus.

Mer påfallende enn antallet døde, er imidlertid den omfattende frykt som viruset har skapt i Ukraina, og den uforholdsmessig store virkning det har hatt på landets politiske landskap.

I ukene siden statsminister Timosjenko varslet tiltak mot influensaen – hun stengte skoler og forbød offentlige møter – har urolige innbyggere oversvømmet sykehus og apotek, og hamstret medisiner og ansiktsmasker, sitroner og hvitløk. Sistnevnte ingredienser i de vanligste kjerringråd. Rykter spres om at folk dør av en ny, mer dødelig variant av viruset.

Semjon Gluzman, en psykiater og dissident under sovjetregimet, sier frykten er en rasjonell reaksjon i et land som sliter med et ineffektivt helsevesen og et korrupt styre. Håpet steg himmelhøyt i Ukraina etter massedemonstrasjonene for demokrati, kjent som Oransje-revolusjonen, men de fem år med politisk kjekling som er gått siden, har undergravet folks tillit til både ledere og politiske institusjoner.

Det vi ser er en normal, psykologisk reaksjon på statsmaktens fullstendige inkompetanse. Folk er redde, og de vet ikke hvem de skal stole på lenger.

FOTO: Sergei Chuzavkov

Posisjonerer.

Ukrainske nyhetsmedia, som fikk større frihet etter Oransje-revolusjonen, har levert kontinuerlig og til dels sensasjonspreget nyhetsdekning om influensautbruddet døgnet rundt. Landets ledende politikere har benyttet situasjonen til å posisjonere seg best mulig foran valget i januar. De beskylder hverandre for å utnytte krisen ved å gjøre for mye, eller sette andres liv i fare ved å gjøre for lite mot smitten.

President Viktor Jusjtsjenko, som ligger langt på etterskudd i sitt forsøk på å vinne nyvalg, sier at statsminister Timosjenko har bemannet det nasjonale influensasenteret med bare en ansatt, satt legene i fare og latt H1N1-viruset mutere til en mer aggressiv variant. Hans rådgivere har luftet ideen om å utsette valget på grunn av pandemien.

Biter fra seg.

Men Julia Timosjenko, som sto ved presidentens side under Oransje-revolusjonen, biter fra seg og kritiserer Jusjtsjenko for å holde tilbake en milliard kroner i krisebevilgninger. Han vil være ansvarlig for hver eneste person som er blitt syk eller er død, påstår hun.

TV viser Timosjenko mens hun besøker sykehus, gir instrukser og leverer daglige oppdateringer på influensaen. Hun har fått en dramatisk opptur i presidentkampen. En meningsmåling før helgen gir henne en oppslutning bare tre prosent bak opposisjonslederen Viktor Janukovitsj, som har ligget langt foran i månedsvis.

Norsk enerett: Aftenposten