Fastlåst strid om selvstyre

Konflikten i den sørlige del av Filippinene har røtter tilbake til kolonitiden da flesteparten av folket ble kristnet, mens et mindretall forble muslimer.

I lengre tid har regjeringen på Filippinene oppmuntret folk fra nord til å flytte til Mindanao, den sørligste av de store øyene på Filippinene. Slik er den muslimske folkegruppens kontroll med Mindanao svekket. Dette er en del av bakgrunnen for opprøret som blant annet Moro Islamic Liberation Front (MILF) står bak på Mindanao, sier Regine Andersen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Muslimene har følt seg stadig mer marginalisert, og er kommet i et motsetningsforhold til makthaverne, sier hun.

I tillegg til sammenstøtene mellom regjeringsstyrkene og MILF har det fra tid til annen vært brutale angrep fra Abu Sayyafs side. Dette er en liten, men svært militant geriljagruppe lengst sør på Mindanao.

–Er dette en konflikt som er basert på religion, etnisitet eller andre faktorer som for eksempel utarming av naturressurser?

Konflikten på Mindanao handler fremfor alt om retten til selvstyre for den muslimske folkegruppen der. Fredsforhandlinger har vært ført i lengre tid og er kommet ganske langt. Men lite tyder på gjennombrudd før valget neste år.

I tillegg til problemene i sør, har det lenge pågått et kommunistisk opprør som den såkalte New Peoples Army (NPA) har stått bak, sier Regine Andersen.

–New Peoples Army oppsto i 1969 som en militær fløy til kommunistpartiet som ble etablert året før. NPA fikk stadig større oppslutning og dette kan være en viktig forklaring på at USA til slutt trakk sin støtte til den korrupte president Ferdinand Marcos under massedemonstrasjonene i 1986, som førte til at Marcos måtte gå av. Når demokratiet nå er sterkt redusert, får geriljaen igjen større oppslutning.

200000 på flukt.

Flyktninghjelpen slår nå alarm om situasjonen på Filippinene. Minst 200000 personer er i dag på flukt som følge av regjeringsstyrkenes kamp mot forskjellige opprørsgrupper sør i landet.

Etter massakren på Mindanao frykter Flyktninghjelpen at situasjonen vil ytterligere forverre seg for sivilbefolkningen.

–Etterspillet av denne hendelsen har ført til en unntakstilstand der det militære nærværet er blitt større. Det blir flere kontrollpunkter og bevegelsesfriheten vil bli innskrenket. Den økende voldsbruken gjør at det blir vanskeligere for flyktninger å vende hjem. Nye sivile blir drevet på flukt, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen.

Fanget i kryssild.

I en rapport fra oktober i år skriver Flyktninghjelpen at opp mot 950000 filippinere har blitt drevet på flukt som følge av krig siden august 2008. Regjeringens kamp mot de islamistiske og kommunistiske geriljastyrkene gjør at sivile havner i kryssilden, og organisasjonen mener regjeringen i Manila gjør ikke nok for å beskytte siviles rettigheter.

Les også:

Les også

Siste fra Verden