I løpet av det knappe året Barack Obama har vært president i USA, har han mer enn doblet antall amerikanske soldater i Afghanistan.

Årets vinner av Nobels fredspris lytter mer til sine generaler enn til sine velgere. Obama har de siste dagene orientert allierte om beslutningen, som allerede er satt i verk.

Han trapper dramatisk opp krigen i Afghanistan, for så å forberede seg på en nedtrapping mot slutten av sin første presidentperiode.

Dette er ganske likt den strategien som de samme generalene la for president George W. Bush i Irak, og som han fulgte.

En tjenestemann til Reuters at Obama kommer til å starte tilbaketrekkingen fra Afghanistan innen juli 2011.

Spørsmålet mange stiller seg er om strategien vil være like vellykket i et lutfattig, spredt bosatt Afghanistan uten infrastruktur? Vil de nå snart vel 100.000 amerikanske soldatene være nok? Eller er det bare nok en opptrapping i rekken av mange?

I tillegg har Obama bedt NATO og andre allierte stille med opp mot 10.000 soldater.

Problemet med forespørselene er motstanden i de enkelte landene og ikke minst at det er knyttet betingelser til disse styrkene. Øverstkommanderende Stanley McChrystal kan ikke bruke dem der han anser behovet er størst.

Svekket bevissthet.

Obama har understreket gang på gang at krigen i Afghanistan er nødvendig for å trygge USA og de alliertes sikkerhet. Det er i Afghanistan og nabolandet Pakistan at de ekstreme muslimske terrornettverkene som Al-Qaida forbereder angrep på USA og landets allierte.

Det er dette budskapet han nå bruker alle sine evner som selger til å få det amerikanske folket til å svelge. Meningsmålinger har lenge vist at krigen stadig blir mindre populær ute i folket. Særlig blant demokratiske velgere. For hver dag som går siden terrorangrepet 11. september svekkes amerikanernes erkjennelse om Afghanistan-krigens betydning for sikkerheten.

Hvem får ansvaret?

Barack Obama starter nå det store svarteperspillet om Afghanistan. Han har i samtaler med andre statsledere de siste dagene understreket at operasjonen i Afghanistan ikke er noe Amerika kan klare alene.

USA skal levere mer enn 30.000 soldater til i løpet av neste år. Omtrent 10.000 færre enn det general McChrystal ba om. Men dersom Afghanistan-felttoget skal lykkes, trengs det mer enn bare en dramatisk økning i antall amerikanske soldater. I forhåndslekkasjene om nattens tale, la Obama inn tre viktige forutsetninger:

• Afghanerne selv må gjøre mer for å bygge opp et stabilt styresett og overta mer av ansvaret for landets sikkerhet. Det gjelder ikke minst landets president Hamid Karzai. Nå kommer de tøffere kravene til ham for å bekjempe korrupsjon.
• De allierte i NATO må være villig til å gjøre sitt. Det betyr flere soldater, men også annen form for støtte.
• Pakistan må bidra til å sørge for å bekjempe Taliban på sitt område.

Obamas understrekning av disse forutsetningene for å lykkes, tolkes av diplomatiske kilder som en forberedelse til det svarteper-spillet som kan komme, dersom misjonen mislykkes.

Hva med prisen?

Jo lenger det amerikanske engasjementet i Afghanistan holdes på et høyt nivå, jo høyere blir prisen. Med helsereform og stimuleringspakken for økonomien, er frykten for budsjettvirkningene av en opptrapping stor.

Internt i USA er demokratene og republikanerne splittet i synet på hvordan en slik opptrapping skal finansieres. Flere demokratiske politikere mener at det vil være riktig å øke skattene for å finansiere dette. Noe som vil være meget upopulært. Republikanernes linje er å kutte i andre budsjettposter og dermed skaffe penger til krigen. Deres beskjed er at det ikke finnes noe viktigere enn å trygge nasjonens sikkerhet.