Forhandler mot klokken om kypriotisk samling

Les også:

• Sluttstrek for Europas eldste konflikt?

Mye står på spill i forhandlingene om å forene den todelte øya Kypros. Piggtrådgjerdene gjennom Nikosia, «Europas siste delte hovedstad», er et fysisk skille mellom øyens beboere, og et politisk problem for EU, NATO, Tyrkia og Hellas.

Forholdene ligger nå bedre til rette for en løsning enn noen gang siden tyrkiske soldater invaderte nordenden av øya for 35 år siden. For første gang ønsker alle parter en avtale, både lederne på de to delene av øyen, og Tyrkia og Hellas.

Forhandler mot klokken

Intense forhandlinger pågår nå for å utnytte denne situasjonen. Den tyrkiskkypriotiske presidenten, Mehmet Talat, må stille til gjenvalg i april. Hans vennskap med den greskkypriotiske motparten, president Demetris Christofias, er blant faktorene som gjør forhandlingene lettere.

- De to presidentene har et langt personlig vennskap bak seg, og deler drømmen om et enhetlig Kypros, uten etniske skillelinjer. Men det er ingen tvil om at det er mange utfordringer, sier direktør Kristian Berg Harpviken i fredsforskningsinstituttet PRIO, som har vært i Nikosia denne uken.

Når valgkampen starter for fullt i februar stilles forhandlingene i bero. Hvis Talat da ikke har oppnådd gunstige resultater, stiller han svakere overfor en mindre kompromissvillig opposisjon. Taper Talat valget, kan muligheten for en avtale være forbi, tror Harpviken.

Lederne for de to delene av øya har et langt personlig vennskap bak seg, og deler drømmen om et enhetlig Kypros.
Kristian Berg Harpviken, direktør i PRIO

Strid om eiendommer

Blant motstanderne av en avtale er folk på begge sider som kan tape økonomisk på en forening. Mange tusen besitter konfiskerte eiendommer fra de store folkeforflytningene da øyen ble delt. En avtale må ifølge Harpviken innebære en opprydning i dette eiendomsregimet.

Mange på den greskkypriotiske siden er også bekymret for konsekvensene av å ta imot befolkningen fra den økonomisk mer tilbakestående norddelen av øya. Tyrkiskkyprioter er på sin side bekymret for sikkerheten i en samlet stat. Hva som vil skje med de mange tusen tyrkiske soldatene på øya, er ikke avklart.

Ifølge Harpviken går forhandlingene mot en løsning som ligner på den såkalte «Annan-planen» fra 2004. FNs daværende generalsekretær, Kofi Annan, la den gang frem et forslag, som begge sider av øya stemte over. Tyrkiskkypriotene sa ja, men greskkypriotene sa nei.

Problem for EU og NATO

Samme år ble den greskkypriotiske delen av øya, Republikken Kypros, medlem av EU. En kinkig situasjon oppsto da i forholdet mellom EU, Tyrkia og NATO. Tyrkias forhandlinger om medlemskap i EU kan nå blokkers av greskkypriotene.

- For EU er det et paradoks at lille Kypros, med én million innbyggere, kan blokkere reele forhandlinger med Tyrkia, et land med 75 millioner innbyggere. De som ønsker Tyrkia med i EU, synes det er ganske problematisk, sier Harpviken, som har merket seg at tyrkerne nå virker mer lunkne enn tidligere til de tilsynelatende håpløse forhandlingene om EU-medlemskap.

Også forholdet mellom EU og NATO påvirkes av konflikten. Ifølge den britiske ukeavisen The Economist er den en hovedårsak til det dårlige forholdet mellom de to organisasjonene i Brussel, hvis tjenestemenn ofte synes å befinne seg på forskjellige planeter. Tyrkia er medlem av NATO, men ikke EU. For Kypros er det motsatt.

Et mystisk gravrøveri

Til slutt kan alt dette stå og falle på et gravrøveri. Natt til forrige fredag ble liket av tidligere president Tassos Papadopoulos stjålet fra gravstedet i utkanten av Nikosia, dagen før ettårsdagen for hans død skulle markeres. Papadopous sto for en streng linje overfor den tyrkiske delen av øya. Han ledet landet da folket sa nei til Annan-planen.

Teoriene er mange om hvorfor Papadopoulos lik ble stjålet. Er det et forsøk på å sabotere de pågående forhandlingene? Eller vil gravrøverne kreve løsepenger for å gi liket tilbake? Politiet sier de står uten spor.

Så langt har begge parter håndtert gravrøveriet relativt bra, forteller Harpviken, selv om reaksjonene har vært sterke i fraksjoner på begge sider. Forhandlingene er foreløpig ikke påvirket, men det kan raskt endre seg, om det viser seg at tyveriet var politisk motivert.

- Det er mange spekulasjoner, som i lengden kan være skadelige i seg selv. I verste fall får en av partene skylden for tyveriet. I så fall vil det virke veldig negativt på forhandlingene, sier den norske forskeren.