Les også:
København: Enorm skogsatsing klar
USA gir regnskogmilliard
Solheim: - Det er full krise i forhandlingene
Demonstranter forsøkte å storme klimakonferansen
For å begynne med avslutningen på denne forklaringen: President Barack Obama kommer ikke til å sitte i et rom og krangle med Kinas statsminister Wen Jiabao om CO{-2}-kutt. Slikt skal ministere og forhandlere ta seg av – helst på forhånd. Statslederne skal si store viktige ord fra talerstolen.
Men i motsetning til hva som skjer på mange andre av verdens toppmøter, vil flere sentrale regjeringssjefer i dag og i morgen mobilisere all sin politiske tyngde for å presse og lokke vanskelige enkeltland inn i folden. Ingen fristes av totalt sammenbrudd og at de må reise hjem fra København uten en avtale.
192 land
Men la oss starte med begynnelsen:
I 1992 vedtok verden FNs klimakonvensjon i Rio i Brasil. Det er overbygningen for alle klimaforhandlinger siden da. 192 land har undertegnet.
Så, etter flere år med forhandlinger ble en protokoll under konvensjonen vedtatt i Kyoto i Japan i 1997. Den pålegger 37 i-land å redusere sine utslipp med tilsammen fem prosent i perioden 2008-2012 i forhold til 1990. 184 land har undertegnet Kyoto-protokollen, USA er ikke med.
Startet på Bali
Under det årlige partsmøtet i klimakonvensjonen (COP) ble det på Bali i 2007 bestemt at en skulle starte forhandlinger om en ny klimaavtale som skal gjelde for hele verden. For å få til det måtte i-landene godta at det også skulle forhandles om en forlengelse av Kyoto etter 2012.
Deretter har det vært nærmere 20 forhandlingsmøter, med Poznan i Polen i fjor, som det største.
Da forhandlerne rykket inn i København for 10 dager siden hadde de ikke blitt enige om noe som helst. Men de hadde med seg en bunke såkalte tekster om ulike temaer både i «avtalesporet» og «Kyoto-sporet»; skog, finansiering, teknologi, CO{-2}-kutt, bruk av markedsmekanismer osv.
Hele forrige uke og hele helgen satt de så og forhandlet om de samme tekstene, som etter planen skal danne grunnlag for selve avtalen. Bortsett fra i skogforhandlingene, var det i realiteten null fremgang.
Den opprinnelige planen om en juridisk folkerettslig avtale i København ble vraket allerede i november, og utsatt til neste år. Det man forsøker å få til nå er en politisk bindende avtale som kan være grunnlag for neste fase.
Slått ned
I alle disse dagene har det ikke vært forhandlet om selve den politiske København-avtalen direkte, fordi man ikke har hatt en tekst å forhandle om. Danskenes forsøk på å legge frem en slik, ble slått til jorden av et ramaskrik fra u-landene. Forhandlingspresidenten lanserte en tekst mandag, men den nektet USA å forhandle om fordi det ikke står et ord om utslippskutt for de store u-landene.
Mandag overtok miljøvernministrene stafettpinnen. De fikk overlevert tekster fra alle fag-undergruppene. Politikerne har så forhandlet videre, men har i realiteten heller ikke fått til noe som helst. Etter at Afrika i protest stanset forhandlingene tirsdag, fikk de gjennomslag for at det fortsatt skal forhandles i begge spor – det vil si både om en ny avtale og en forlengelse av Kyoto. Det betyr at det i realiteten blir to avtaler i København – hvis det blir noe overhode – kanskje med en eller annen form for felles overbygning.
Sjefene rykker inn
. I går begynte statslederne for alvor å rykke inn. Selve toppmøtet begynner egentlig først i dag.
Og hva skjer så nå:
Jo, i plenumssalen skal alle 119 statsledere disse to dagene holde sine offisielle innlegg. Samtidig holder de bilaterale møter med en eller flere statslederkolleger. Jens Stoltenberg hadde fem–seks slike allerede i går. Der presses det, der overtales det, der forhandles det om ulike elementer.
Men regjeringssjefene forhandler ikke om detaljene. «De ville ikke skjønt et kvidder av alle detaljene», sa en forhandler i går. Tekstutforming skal skje parallelt på lavere nivåer.
Men i går kveld var det ikke engang enighet om å bruke tekstene fra de siste to års forhandlinger som basis for sluttrunden, ei heller enighet om hvilket utkast til selve hovedavtalen man skulle forhandle om. Danmark forsøkte seg igjen med en tekst, men ble igjen avvist. Det siste som skjedde før Aftenposten gikk i trykken, var at Danmark rett og slett ga opp å legge frem en forhandlingstekst.
Topplederne var kommet, og det fantes ikke engang et papir med ord på som det kunne forhandles om.
Derfor var det krise i går. I natt har tautrekkingen fortsatt. Etter planen skulle avtalen i hovedsak vært klar i dag, så skulle man finpusset litt i løpet av dagen, og så kronet det hele med et seremonielt hammerslag i morgen.
Håpet nå er at statslederne i bilaterale og i mindre gruppemøter skal klare å få til noe, og gi gode nok beskjeder nedover i systemet til at ministre og proffe forhandlere skal klare å snekre sammen en tekst.
Men som Erik Solheim sa på spøk i går kveld: –I stedet for å arrestere demonstranter utenfor burde politiet tatt seg inn hit og arrestert noen her.
