Les også:

Nelson, en konservativ demokrat fra Nebraska, har etter lange vurderinger avvist kompromisset om finansiering av abort som det demokratiske lederskapet hadde utarbeidet for å sikre seg hans stemme.

Demokratene er i et kappløp mot klokka for å gjøre ferdig reformforslaget og få det klart til behandling i Senatet før juleferien.

Demokratene har ingen margin siden de trenger 60 stemmer for å hindre at republikanerne stanser behandlingen av forslaget, og de har akkurat 60 senatorer.

David Axelrod, en av president Barack Obamas nærmeste rådgivere, insisterte torsdag kveld likevel på at demokratene vil samle nok stemmer til å vinne fram.

Mot abort

Nelson, som er motstander av abort, sier at kompromisset ikke er bra nok til at han kan stemme for reformen.

Kompromisset var utarbeidet av den katolske Pennsylvania-senatoren Bob Casey, som også er abortmotstander, men som likevel støtter forslaget.

Nelson og andre abortmotstandere frykter at offentlige midler blir brukt til å dekke helseplaner som inkluderer selvbestemt abort.

Nelson er den siste demokraten som ennå holder stand etter at flere andre viktige elementer i forslaget ble droppet for å få med den uavhengige senatoren Joe Lieberman og Blanche Lincoln fra Arkansas.

Demokratenes siste håp om Nelson ikke er å regne med, er den moderate republikaneren Olympia Snowe, som støtter mange av elementene i forslaget.

Frustrert

Det er imidlertid ikke lett å holde koalisjonen sammen. Mange liberale demokrater er stadig mer frustrert etter hvert som viktige deler av forslaget er droppet for å tekkes de konservative.

Demokratenes tidligere leder Howard Dean sier forslaget nå er blitt så utvannet at han ikke ville stemme for det lenger. Også lederne for en av USAs største faglige landsorganisasjoner AFL-CIO kritiserer forslaget slik det er blitt.

Representantenes hus har allerede vedtatt sin versjon av helsereformen, som er mer radikal enn forslaget som nå verserer i Senatet - bortsett fra at det inkluderer ordlyd om abort som ville vært godt nok for Nelson.

Dersom helsereformen blir iverksatt, får 31 millioner uforsikrede amerikanere helsedekning, samtidig som prisen reduseres og de private forsikringsselskapene blir bedre kontrollert.

USA er det eneste i-landet som ikke har et offentlig helsesystem for alle landets innbyggere. Trass i sin enorme rikdom ligger USA langt etter andre i-land når det gjelder blant annet forventet levealder og barnedødelighet.