Vi kjenner det magiske universet. Mytologien. De sterke karakterene. Kampen mellom det gode og det onde. Den fantastiske reisen inn i Narnia, Ringenes Herre og Hobbitens verden. Bøkene har bergtatt generasjoner og er solgt i millionopplag. Filmatiseringen av historiene har forsterket interessen. I dag er fantasylitteraturen, inkludert Harry Potter, og nå sist vampyrlitteraturen – den desidert mest solgte blant unge og unge voksne. I julen dukket siste tilvekst opp på norske kinoer: Kassasuksessen Avatar.
Hva er som gjør disse historiene så populære? Hva er det med litteraturen som rører ved oss?
Litterær reise.
Vi dro til Oxford, hvor to av fantasylitteraturens fremste eksponenter levde og arbeidet, for å forsøke å finne svaret. Det akademisk-litterære miljøet rundt C.S.Lewis og J.R.R.Tolkien var et av de mest fruktbare litterære miljøer i Storbritannia i det 20.århundret. De to sprenglærde professorene inspirerte hverandre og hadde en unik evne til å kombinere det intellektuelle med det populære. Det skapte en genre som lodder dypt, selv om formen er åpen og tilgjengelig.
–Fantasylitteraturen er blitt en kommersiell industri. Men de som avfeier litteraturen som enkelt og overfladisk, har ikke forstått hva dette handler om. Bøkene handler i bunn og grunn om menneskenes lengsler, drømmer og søken etter en dypere mening med livet. Derfor bør bøkene tas på det dypeste alvor, mener Torbjørn Holt, prest og daglig leder ved Den norske sjømannskirken i London. Han kjenner Lewis og Tolkiens forfatterskap ut og inn, og er med som vår guide i jakten på å forstå fantasylitteraturens enorme popularitet.
Livlig vennegjeng.
Oxford er desemberkald og nesten blålig denne ettermiddagen. Men vakker julebelysning varmer opp den ærverdige universitetsbyen. Studentene har reist hjem på juleferie, men på puben The Eagle and Child er det åpent. Det eldgamle vannhullet fra 1630 har flere bittesmå rom med peis og sittegrupper. Veggene er skjeve og stolene iskalde, men atmosfæren er helt unik. Fra pubdisken ser man direkte bort til stambordet hvor C.S.Lewis og J.R.R.Tolkien hver tirsdag morgen, i årene 1939 til 1962, møttes for å drikke øl og diskutere litteratur. En av de faste postene på programmet var å lese høyt fra bøkene de skrev.
–Folk kommer fra hele verden for å se stedet hvor Lewis og Tolkien leste høyt fra Narnia og Ringenes Herre, forteller Conaire Lee bak bardisken. Gjesteboken på peishyllen bekrefter interessen. Den er full av hilsener fra fans verden over.
Ulike tolkninger.
Vi benker oss rundt bordet hvor Lewis og Tolkien satt, og undres på hvorfor fantasylitteraturen har nådd slike popularitetshøyder. Holt mener det sentrale i både Lewis og Tolkiens forfatterskap er evnen til å kombinere det intellektuelle med det overnaturlige. Dessuten at de evner å fortelle en god historie og samtidig formidle flere parallelle budskap. Begge forfatterskapene er preget av et kristent verdensbilde, kanskje tydeligst hos Lewis. Narnia gjenforteller hele den kristne historie, for dem som gjenkjenner den. Men bøkene kan også leses med stort utbytte selv om man ikke ser denne dimensjonen, mener Holt.
–Men det aller viktigste i fantasylitteraturen er lengselsdimensjonen. Lengselen etter noe som ligger utenfor den trivielle hverdagen. I et samfunn hvor vi har alt, er det likevel noe som mangler. Lengselsdimensjonen er grunnleggende i mennesker. Det er her fantasylitteraturen treffer så godt, sier han.
–Lengselsdimensjonen er også en viktig inngangsport til den kristne tro. Kirken må ta denne litteraturen på dypt alvor, og den trenger en seriøs teologisk respons.
–Er det ikke en motsetning mellom magi, mytologi og en religiøs tilnærming? Den katolske kirke angrep i flere år Harry Potter og mente bøkene var en trussel mot ungdoms forståelse av det kristne budskap. Den mente de oppmuntret til det okkulte og dyrket heksekraft som noe positivt?
–De forsto ikke hva dette dreide seg om. Eventyrenes bruk av magi betyr ikke at de fremmer svartekunst. Avviser man Harry Potter, må man ta avstand fra alle eventyr. Også i disse bøkene er det en grunntone preget av raushet og toleranse, tilgivelse, håp, tro og lengsler – og at det gode vinner over det onde.
Lewis-myten.
Vi forlater The Eagle and Child, og rusler mot Magdalen College, ett av de eldste collegene i Oxford og stedet hvor Lewis underviste i engelsk språk og litteratur. Her hadde han sitt eget rom, her spiste han på professorbordet i spisesalen, og etter at han fant tilbake til troen, brukte han ofte universitetets vakre kapell. Da Lewis jobbet her, var dette universitetet et sted for eliten og minnet mye om et kloster.
–Det var et meget spesielt og mannsdominert miljø. De intellektuelle fant sammen. Forholdet mellom Lewis og Tolkien kan beskrives som «meeting of minds». De var inspirert av de samme tingene og hadde en felles faglig og teologisk interesse. Lewis var ateist i hele ungdomstiden, Tolkien var katolikk. Men i voksen alder fant Lewis tilbake til troen, påvirket blant annet av Tolkien, sier Holt.
–Lewis-myten, som særlig dyrkes i USA, skriver seg fra dette nostalgiske og dels romantiske Oxford-miljøet, sier Holt.
Inspirasjon.
Miljøskildringene, spesielt i Narnia, kan også spores tilbake miljøet i Oxford. I et stille boligfelt rett utenfor sentrum ligger C.S.Lewis’ hjem. Det var herfra han skrev Narnia. Det var også her han i det virkelige liv tok imot fire barn som ble evakuert fra London under andre verdenskrig. Barna dukker opp i boken Løven, Heksen og Klesskapet, hvor de forlater London for å bo hos en professor på landet. Professoren er åpenbart C.S.Lewis selv. Bak huset ligger et vakkert naturreservat, engang eid av Lewis. Vi blir slått av likheten til Narnia-landskapet. Den overgrodde skogen, de spinkle grenene som slynger seg ned mot bakken og eføy som vokser tett i tett. Bakenfor ligger frostrøyken som et teppe over det trolske tjernet.
Bestselger.
Tilbake i sentrum besøker vi Oxfords mest kjente bokhandel, Blackwell’s. Her finnes hele Lewis’ og Tolkiens forfatterskap. Barnelitteraturen, fantasylitteraturen, fagbøker og teologiske verker. I tillegg biografier og analyser av deres forfatterskap.
–Dette er fortsatt blant våre absolutte bestselgere. Bøkene appellerer til alle årsklasser, og filmene har selvsagt vært med på å holde interessen ved like, sier Nicky Copeland. Hun arbeider i barneavdelingen, og viser stolt frem alle spesialutgavene.
–Stadig nye generasjoner lar seg fascinere, og her i Oxford står også Lewis og Tolkien på studentenes pensum. Slik sett er bøkene sikret et evig liv, sier hun.
