– Det kan ikke være noe annet enn traumatisk for barnet å bli bortført midt på natten. Jeg tror hun er forvirret og lei seg, og at hun lurer på om hun kommer å se moren sin igjen, sier Sarah Cecilie Finkelstein (39).

Femte juledag fortalte hun Aftenposten om da hun selv ble bortført fra moren som fireåring. Faren bortførte henne fra Norge til USA. Det gikk 14 år før hun så moren igjen. Hele oppveksten levde hun i frykt og på flukt, manipulert av faren til å tro at moren ikke ville vite av henne.

Finkelstein kjenner ikke detaljene i barnebortføringssaken i Sverige, men kjenner at den vekker mange sterke, vonde følelser i henne.

– Uansett hva slags forhold barnet har til faren, erfarer hun å miste kontakte med moren og alt som er kjent for henne. Barn er så sårbare og lette å manipulere, sier Finkelstein.

– Jeg blir sint på foreldre som ikke lar barnets perspektiv være første prioritet, sier hun.

Samtidig er hun glad for at slike saker nå ser ut til å bli tatt mer alvorlig, som et økende samfunnsproblem.

– Hvis man fra første øyeblikk visste at det forsvunnede barnet i Sverige var blitt bortført av/til familiemedlemmer, er jeg ikke så sikker på at denne saken hadde fått så stor oppmerksomhet.