Marsteintredet kjenner godt til Haiti og resten av Latin-Amerika, og forsøker å forklare hvorfor Haiti har et så mye dårligere utgangspunkt enn nabolandet sitt.

François «Papa Doc» Duvalier og sønnen Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier styrte Haiti med jernhånd i til sammen tredve år. FOTO:

FOTO: STR

Mangler vegetasjon og infrastruktur

Vegetasjonen i Haiti er hogget slik at landet er svært utsatt for naturkatastrofer. I tillegg er infrastrukturen i landet så å si fullstendig fraværende.

- Haiti har hatt et politisk vanstyre hele veien fra Papa Doc (François Duvalier, president 1957-71) og Baby Doc (Jean-Claude Duvalier, president 1971-86). Forsøkene på demokratisering har gått dårlig med flere kupp på 90-tallet.

Samtidig har landet vært gjennom en relativt kraftig befolkningsvekst, og har en veldig ung befolkning.

Store katastrofer siden 1945:

Med dette utgangspunktet har befolkningen stilt svært dårlig overfor de tallrike naturkatastrofene som har inntruffet:

• I 1946 ble Den dominikanske republikk rammet av et jordskjelv som målte 8,1 på Richters skala. Da det inntraff var dette det kraftigste jordskjelvet som var kjent i moderne tid. Også Haiti ble rammet av skjelvet, og det utløste en tsunami. 1790 personer omkom.
• Mer enn 100 mennesker ble drept og flere byer ble ødelagt da orkanen Hazel rammet Haiti i 1954. Stormen utslettet også 40 prosent av kaffetrærne og 50 prosent av kakaoavlingene.
• I 1963 drepte orkanen Flora over 8000 mennesker. Dette er tidenes sjette mest dødelige orkan.
• I 1994 omkom over 1000 haitiere under orkanen Gordons herjinger.
• I 1998 tok orkanen George livet av mer enn 400 mennesker. 80 prosent av hele avlingen i landet ble ødelagt.
• I september 2004 rammet den tropiske stormen Jeanne det lille karibiske landet. Flom og jordras tok livet av opp til 2500 mennesker, og mange tusen flere ble hjemløse.
• I 2008 rammet fire separate orkaner – Fay, Gustav, Hanna og Ike – Haiti i løpet av 30 dager, og tok livet av 800 personer. Rundt 60 prosent av landets avlinger ble ødelagt, og hele byer ble etterlatt øde og ubeboelige.

Artikkelen fortsetter under bildet.

2008 var et meget tøft år for innbyggerne i Haiti. Fire orkaner - Fay, Gustav, Hanna og Ike – rammet i løpet av 30 dager, og tok livet av 800 personer. Rundt 60 prosent av landets avlinger ble ødelagt, og hele byer ble etterlatt øde og ubeboelige. ARKIVFOTO: AFP

FOTO: YURI CORTEZ

- Fremdeles preget

- Man er fremdeles preget av orkanene i 2008, sier Marsteintredet.

Han har ikke vært på Haiti selv de siste årene, men holder seg oppdatert.

- Gjenoppbygging etter slike katastrofer tar lenger tid jo dårligere stilt man er, og Haiti har vært i en sammenhengende katastrofe i mange år.

Nå håper Marsteintredet at landet vil ta i mot alle den nødhjelp det kan få.

Les også: Petter Skauen: - Hvor mye skal dette landet tåle?

- Det siste landet trengte nå

- Staten fungerer ikke godt nok som mottakerapparat for nødhjelp, og fordeler av den. Det eksisterer en brasilledet FN-styrke på øya som prøver å holde situasjonen stabil etter at den forrige presidenten ble fjernet. En god del av nødhjelpen vil trolig bli kanalisert gjennom FN, sier Marsteintredet, som regner med at det vil komme tallrike apeller fra både haitiske og andre statsledere om å hjelpe det hardt prøvede landet.

- Dette virker til å være en kjempestor katastrofe for det fattigste landet på den vestlige halvkule. De har allerede en lang historie med politiske katastrofer og naturkatastrofer der. Dette var det siste landet trengte nå.

Gonaives, Haitis fjerde største by, ble fullstendig dekket av gjørme av Ike og Hannah. ARKIVFOTO: AFP

FOTO: Ariana Cubillos