Mest delt
Frp frir til innvandrere
Ærverdig hotell stengt på dagen
Mange førskolebarn har psykiske plager
Pompeii fra 1. verdenskrig
-
Erik SolheimFOTO: BOB STRONG
Solheim: Pengene kommer frem
Utviklingsminister Erik Solheim stoler på de store bistandsorganisasjonene. BI-professor vil vite mer om hvordan de jobber.
Les også:
Katastrofen har rammet igjen. TV og aviser viser oss de fryktelige konsekvensene av naturens herjinger. Hjelpeorganisasjonene er raskt på plass, og forteller at de kan hjelpe, hvis vi gir penger. Og det gjør vi. 1500 ringte Redd Barnas givertelefon i løpet av én time i går formiddag.
Det handler om store penger. Etter tsunamien ga vi over 400 millioner bare til Røde Kors. Alt tyder på at vi kommer til å gi mange titalls millioner kroner til Haiti.
Men kan vi stole på at pengene når dem som trenger dem? Og er kontrollen med forvaltningen av pengene god nok?
–Mer enn nitti kroner av hver hundrelapp, kommer frem. Under ti prosent går til administrasjon og innsamling, sier kommunikasjonssjef Bernt G. Apeland i Røde Kors. Det samme sier kommunikasjonsdirektør Gørill Husby Moore i Care: –Vanligvis går 94 prosent av pengene til formålet utenlands. Seks prosent brukes til innsamling og administrasjon.
–Alle pengene folk gir til Haiti, øremerkes Haiti. En del brukes umiddelbart, noe går inn i et nødhjelpsfond og brukes senere. Penger fra barn går i sin helhet til formål, sier Philip Crabtree i Redd Barna.
Ingen kontroll
Det er ingen offentlig kontroll med hvordan hjelpeorganisasjoner bruker innsamlede midler. De kontrollerer seg selv.
–Hos oss skjer kontrollen på tre nivåer; vi har streng internkontroll, vi har egne revisorer i Norge og i landene vi arbeider i, og vi har full åpenhet og inviterer media til å se oss i kortene, sier Husby Moore.
For utviklingsminister Erik Solheim er det godt nok. Han oppfordrer folk til å gi gjennom de store organisasjonen: –Da er du trygg på at pengene kommer frem.
BI-professor Anne Welle-Strand er ikke sikker på at internkontroll er godt nok:–Jeg er veldig nysgjerrig på økonomistyringen i bistandsorganisasjonene. Mens næringslivet knapt får fred, er det ikke politisk korrekt å spørre hvordan hjelpeorganisasjonene driver.
–Vi vet at mange titalls millioner ligger ubrukte etter tsunamien. Vi vet også at det ikke er lett å jobbe i katastrofeområder, derfor handler hjelp om mer enn penger. Jeg tror det hadde vært nyttig å få uavhengige og kompetente organer til å gå gjennom og evaluere aksjonene i ettertid. Det kan bidra til å gjøre en bedre jobb neste gang, sier Welle-Strand.
Les også
Siste fra seksjon
-
Putin lover mer penger til middelklassen
Tre uker før presidentvalget i Russland lover storfavoritt Vladimir Putin mer penger til leger og høyskole- og universitetslærere for å sikre valgseieren.
12 februar 2012 22:08
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest delt på Facebook
Tjenester
Populært fra internasjonale nyheter
- Cloud hangs over music world after Whitney Houston's sudden death
- Bobbi Kristina Brown taken to hospital; later released
- Adele, Kanye West, Jay-Z take Grammys as tributes to Whitney Houston flow
- Amid clashes, Greek Parliament approves austerity measures
- Arab League proposes peacekeeping force, support for Syrian rebels

Kommentarer