Les også:
- Kina sier Google-saken ikke må «overtolkes»
- Ber Kina granske angrep på Google
- Google anklages for Kina-konspirasjon
I et intervju med den amerikanske TV-stasjonen ABC sier Gates at nettsensuren i Kina er «svært begrenset», og at det ikke er noe verre der enn i andre land.
- Ulike land har ulike regler når det gjelder sensur, sa Microsoft-grunnleggeren, og viser til at blant annet nynazistsider sensureres fra Googles tyske nettsider.
- Må følge loven
Bill Gates. FOTO: AFP
Kinesiske myndigheter har svart med at Google er forpliktet til å følge kinesiske lover, som blant annet åpner for å beskytte kinesiske nettbrukere mot innhold som myndighetene anser som skadelig.
Dette innholdet inkluderer – men er på ingen måte begrenset til – nettsteder som Twitter, Facebook, Youtube og Voice of America, i tillegg til sider som inneholder informasjon om sensitive temaer som Tibet, Falungong, Taiwan eller 1989-massakren på Den himmelske freds plass.
- Du er nødt til å bestemme deg for om du ønsker å følge lovene i landet du er i eller om du ikke ønsker det, sier Gates.
Uttalelsene hans ble raskt plukket opp av statlige kinesiske medier. Den engelskspråklige avisen brukte tittelen «Bill Gates slår et slag for Kina» i sin dekning, mens den kinesiske versjonen av den samme avisen dedikerte hele forsiden sin til den amerikanske milliardæren.
Anklager USA for nettkrigføring
Googles trusler har raskt blitt en del av et større politisk spill mellom USA og Kina. Den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton holdt i forrige uke en svært krass tale der hun kritiserte Kina for å sensurere Internett.
Talen ble møtt med sterk misnøye i Kina, noe som blant annet har gitt utslag i en rekke negative artikler i statlige kinesiske medier. Storavisen Folkets Dagblad trykket i går flere artikler om temaet. Blant annet blir USA beskyldt for å ha brukt Internett for å oppildne opprørere og demonstranter i Iran.
- USA tok initiativ til internettkrigføring ved å bruke YouTube-videoer og feilinformasjon via mikrobloggtjenesten Twitter til å splitte, oppildne og spre uro mellom de konservative og de reformvennlige faksjonene slik at det ble et stort blodbad i Iran, skriver artikkelforfatteren.
