Som ventet vedtok Afghanistan-konferansen i London i går å etablere et fond som blant annet skal friste Taliban til å legge ned våpnene. Belønningen vil være nye jobber, penger, støtte til bolig – og også ny sikkerhet, for eksempel gjennom eksil i utlandet. Det er opp til president Hamid Karzai og afghanske myndigheter hvordan dette skal gjøres i praksis. Men planen møter allerede kraftig kritikk og flere land har valgt å sitte på gjerdet. Men ikke USA. Da Hillary Clinton fikk spørsmål om det ikke var for tidlig å forhandle med Taliban, var hennes klare svar:

– Man inngår ikke fredsavtaler med sine venner.

Avventer

Afghanske myndigheter skal allerede ha fått tilsagn om økonomiske bidrag fra Storbritannia, Japan og Tyskland. Ifølge The Times skal nærmere 3 milliarder kroner kanaliseres til fondet over en femårsperiode. Men etter møtet i går ettermiddag, ble det ikke nevnt noen konkrete summer.

Jonas Gahr Støre vil foreløpig ikke bidra til milliardfondet som skal «kjøpe ut» Taliban-krigere.

– Vi støtter initiativet, men vi ønsker å avvente hva dette konkret innebærer før vi eventuelt går inn med penger. Vi må rett og slett vite mer, sier Jonas Gahr Støre.

– Hvordan man vil nærme seg Taliban, er opp til afghanske myndigheter alene. Vi kan ikke bestemme det. Men vi snakker definitivt ikke om amnesti for alle talibansoldater. Inntil vi vet mer om hva afghanerne tenker seg, bidrar vi økonomisk på andre fronter, for eksempel gjennom to fond som støtter den afghanske hæren og politiet, sier Støre.

– Det var nærmere 70 nasjoner representert på konferansen. Bare et fåtall land har foreløpig varslet pengestøtte. Kritikken mot fondet, blant annet fra afghanerne selv, NGOs, hjelpeorganisasjoner og fra pårørende som har mistet sine kjære i krigen, har vært massiv. Har det vært en medvirkende årsak til ikke å bidra?

– Denne krigen kan ikke lenger vinnes militært. Da må vi også tenke nytt og annerledes, og det er mulig å se for seg forhandlinger med Taliban selv i en krigssituasjon, sier Støre.

Ny fase

På den avsluttende pressekonferansen i går ettermiddagen fastslo Storbritannias utenriksminister David Miliband at konferansen representerte en helt ny fase i Afghanistan-konflikten.

– For første gang har vi en konkret strategi og en tidsplan for overføring av makt til Afghanistan. Vi har også en sterk internasjonal forpliktelse til å delta politisk og økonomisk til at Afghanistan kan ta ansvar for sin egen fremtid, fastslo Miliband.

Det samme mener Kai Eide, avtroppende representant for FN i Afghanistan. Før konferansen kom han med hard kritikk av vesten for å ha gjort den politiske prosessen til et appendiks til den militære strategien i altfor mange år. Dessuten kritiserte han vestlige styrker for ikke å ha tilstrekkelig forståelse for afghansk religion, kultur og tradisjoner

Tar ansvar

– Vi har snakket om å gi afghanerne mer ansvar i årevis, uten å ha fulgt opp. Nå føler jeg endelig at vi beveger oss mot en politisk agenda. Karzai har under konferansen presentert nye konkrete planer, og det finnes en rekke reformorienterte politikere som under møtet har spilt ut sine prosjekter, sier Eide i en samtale med Aftenposten i går kveld.

Timeplan

Afghanistan-konferansen ble også enig om en konkret timeplan for overføring av makt og sikkerhet til afghanske myndigheter. USAs president Barack Obama har tidligere sagt at en tilbaketrekking bør starte i midten av 2011. I går ble denne planen fremskyndet, og det var enighet om at en tilbaketrekking kan starte allerede på slutten av dette året.