I fjor sommer begynte byggingen av et testsenter for CO2-fangst på Mongstad. Dette er forprosjektet til den såkalte «månelandingen» som statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen for tre år siden kalte det teknologiske gjennombruddet et fullskala renseanlegg ville være.

Regjeringen lovet å få til fangst og lagring på Mongstad innen 2014, men det er blitt utsatt til minst 2016.

Nå tyder mye på at EU vil passere Norge i kappløpet om å nå månen først. Tirsdag stemmer medlemslandene over å sette i gang seks-åtte prosjekter for fangst og lagring av CO2, og ifølge kilder Aftenposten har snakket med i Kommisjonen, vil trolig prosjektene få grønt lys.

Strenge krav.

EU har satt et beinhardt krav om at anleggene skal stå klare i 2015 – minst ett år før Mongstad – og at man også skal ha fått til lagring av klimagassen. Hvis man ikke klarer å innfri disse kravene, må støttepengene betales tilbake.

Miljøorganisasjonen Bellona har lenge jobbet for at EU skal satse på CO2-rensing, og Paal Frisvold, sjef for Bellona i Brussel, er svært fornøyd med utviklingen – under forutsetning av at medlemslandene stemmer ja til uken.

– EU kommer nå opp på oppløpssiden og er i ferd med å passere Norge i racet for å lande på månen først. Hvis det blir et ja, vil det være et stort skritt for å bygge slike demonstrasjonsanlegg rundt i Europa. Vi trenger store offentlige beløp for å få det til, sier Frisvold.

Milliardstøtte.

I fjor vedtok EU det såkalte kvotehandelsdirektivet. Unionen øremerket da 300 utslippskvoter som skulle gå til å finansiere demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2. Totalt vil det være snakk om en støtte på mellom seks og ni milliarder euro, og EU vil betale opptil halvparten av kostnadene ved å bygge et slikt anlegg. Resten av pengene må komme fra medlemslandene selv eller fra industrien.

Det siste året har det vært intense forhandlinger mellom Kommisjonen, medlemslandene og industrien om hvordan disse pengene skal fordeles og hvordan det skal gjøres i praksis. Tirsdag faller den endelige avgjørelsen når medlemslandene stemmer over Kommisjonens forslag.

EØS-midler.

Norge vil også bidra med penger til slike EU-prosjekter i Øst-Europa. Da norske myndigheter nylig ble enige med Kommisjonen om størrelsen og innrettelsen av EØS-kontingenten for de neste fem årene, fikk Norge gjennomslag for å øremerke 1,4 milliarder kroner til ulike tiltak for å utvikle og fremme karbonfangst og lagring.

I dag er siste frist for alle FNs medlemsland til frivillig å melde inn uforpliktende klimamål som så skal henges på klimaavtalen fra København-toppmøtet i desember. EU meldte denne uken inn en 20 prosents reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1990-nivå, og at det vil øke til 30 prosent hvis USA, Kina og andre land følger opp.

Frisvold tror at karbonfangst- og lagring vil bli svært viktig i årene fremover hvis EU-landene skal nå sine ambisiøse klimamål.

– Flere land vil ikke klare å nå sine mål uten slik teknologi, mener han.