Les også:

Liu Xia har bare fått lov til å besøke ektemannen sin tre ganger etter at han ble arrestert i desember 2008. Sist gang hun så ham var 1. juledag, samme dag som han ble dømt til 11 års fengsel for å ha «trukket ytringsfriheten for langt», som det heter i dommen.

– Han deler celle med fire personer. Maten er naturligvis forferdelig og uten næring, men han forteller meg at han ikke blir fysisk mishandlet, sier Liu Xia, som har lave forventninger til utfallet av ankesaken, som behandles av en domstol i Beijing på torsdag.

Selv mistet hun mesteparten av sitt privatliv da ektemannen ble fengslet. Dersom hun tar heisen ned fra femte etasje og går forbi de mange vaktene utenfor boligblokken hun bor i, vet hun at en av dem vil løfte et telefonrør for å varsle at hun er på vei ut. Tar hun en drosje, er hun sikker på å bli skygget av en mann med et kamera i en bil med sotede vinduer.

– Alt jeg gjør, blir overvåket. Hvis jeg går ut, møter venner, bruker Internett, ringer noen...

Glad for nominasjonen

Men Liu Xia nekter å la seg kneble, og lar seg derfor intervjue av Aftenposten. Spørsmålene våre ble sendt, via omveier, til leiligheten hennes i Beijing. Svarene hennes ble deretter smuglet ut på samme måte.

Om hun var under press fra Beijing-myndighetene i tiden etter dommen mot ektemannen, ble tilværelsen enda mer intens etter at det i forrige uke ble kjent at Liu Xiaobo er nominert av minst tre ulike personer og organisasjoner til årets Nobels fredspris.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstranter samlet seg i Hongkongs gater i januar for å protestere mot Liu Xiaobos fengselsdom. FOTO: AP / Kin Cheung

Demonstranter samlet seg i Hongkongs gater i januar for å protestere mot Liu Xiaobos fengselsdom. FOTO: AP / Kin Cheung

– Hva synes du om nominasjonen?

– Jeg ble veldig glad! Jeg har lyst til å takke dem som nominerte ham for deres omtanke og kjærlighet, sier hun.

Hun går ikke med på at nominasjonen kan føre til uønsket oppmerksomhet. Tvert imot mener hun at et utenlandsk søkelys kan være en fordel for at Kina skal bevege seg i demokratisk retning.

– Det enorme arbeidet som er blitt lagt ned av det internasjonale samfunn har overgått alle mine forventninger. Akkurat nå ser det ut til at det ikke har ført til noe, men det kan hende at vi ser konsekvenser på et senere tidspunkt. Dersom folk i Vesten ikke hadde sagt noe, ville Kina beveget seg enda raskere i fascistisk retning, sier hun.

Kritiske vestlige medier

Liu Xiaobo var sentral i utformingen av «Charter 08», et dokument som krever grunnleggende rettigheter for det kinesiske folk. Foreløpig er dokumentet undertegnet av over 11000 mennesker. Rundt en tiendedel av disse har fått problemer, sier Zhang Zuhua, som skrev manifestet sammen med Liu.

– De er blitt rettsinnkalt, avhørt av politiet, fått hjemmene sine gjennomsøkt, blitt etterforsket, plassert i husarrest eller blitt ilagt begrensninger på sin personlige frihet, sier medforfatteren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En demonstrant i Beijing viste hva han følte da han dro av seg luen foran rettssalen der Liu Xiaobo ble dømt. «Gjør motstand mot diktatorene», står det på pannen hans. FOTO: AFP/Frederic J. BROWN

En demonstrant i Beijing viste hva han følte da han dro av seg luen foran rettssalen der Liu Xiaobo ble dømt. «Gjør motstand mot diktatorene», står det på pannen hans. FOTO: AFP/Frederic J. BROWN

I likhet med Liu Xia tar Zhang en stor personlig risiko ved å stille til intervju med Aftenposten. Men for Zhang har vestlige medier spilt en nøkkelrolle i kampen for frihet og demokrati i hjemlandet.

– Mediene er nå mer kritiske mot kinesiske myndigheter enn noen gang siden 1989. Vi håper at denne oppmerksomheten og kritikken vil fortsette, sier han.

«Ettergivenhetspolitikk»

Aktivisten sier at Kina beveger seg i gal retning når det gjelder menneskerettigheter, og at vestlige land de siste årene har tonet ned kritikken mot Beijing-myndighetene. Dette skyldes Kinas økende økonomiske makt, mener Zhang.

– Den vestlige kritikken mot Kinas myndigheter har avtatt. De følger heller en ettergivenhetspolitikk, noe som gjør oss svært bekymret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Liu Xiaobos advokat, Shang Baojun, blir dratt vekk fra journalistene av en sivil politimann under rettssaken mot Liu i desember. FOTO: AFP/Frederic J. BROWN

Liu Xiaobos advokat, Shang Baojun, blir dratt vekk fra journalistene av en sivil politimann under rettssaken mot Liu i desember. FOTO: AFP/Frederic J. BROWN

– Liu Xiaobo har skrevet at «Kinas lov er en diktators lov. Folket har ikke noe system for juridisk beskyttelse og ingen mulighet til å balansere, kontrollere eller begrense den herskende klassen. Loven er blitt omgjort til et instrument for denne herskende klassen, en lisens for «lovlig korrupsjon». Er du enig?

– Enig! Charter 08 kritiserer rettssystemet i dagens Kina. Blant annet skriver vi: «Vi har lover, men ingen rettssikkerhet. Vi har en grunnlov, men ikke et konstitusjonelt styresett». Partiet hever seg over loven og bestemmer alt etter sitt eget forgodtbefinnende, mener Zhang.

Vil ikke bekymre seg

Demokratiforkjemperen er også svært glad for at Liu Xiaobo nå er nominert til Nobels fredspris:

– Nominasjonen er en bekreftelse på at mange i det internasjonale samfunnet er dypt bekymret for Liu, for Charter 08 og for menneskerettighetssituasjonen i Kina. Dette er en stor oppmuntring og en støtte til alle kinesiske borgere som kjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter.

– Kan nominasjonen få negative konsekvenser?

– Ja, men det synes jeg ikke vi bør bekymre oss for, sier Zhang Zuhua.