Les mer:

Både russerne og kineserne viser økt interesse for sjøveien i Arktis, skrev Aftenposten i går. Men foreløpig ser forskerne store utfordringer ved en eventuell trafikk gjennom den såkalte Nordøstpassasjen nord for Russland. Eventuelle konsekvenser for Norge er derfor usikre, mener de.

Trafikk gjennom et eventuelt isfritt Arktisk farvann i fremtiden har vært et hett tema. Men forskere Aftenposten har snakket med trekker frem en rekke usikkerhetsmomenter. For det første er det store naturlige variasjoner i isforholdene i Arktis.

– Det gir ikke skipsfarten den forutsigbarheten de trenger, mener professor Ola M. Johannessen ved Nansensenteret for Miljø- og fjernmåling. Han tror imidlertid at global oppvarming vil føre til issmelting, men sier det kan drøye helt til 2050.

Byråkrati

–Russiske havnefasiliteter og kommunikasjonsutstyr må bygges ut kraftig dersom det skal bli snakk om økt skipsfart gjennom Nordøstpassasjen, sier forsker Karl Magnus Eger ved forskningssenteret Ocean Futures i Oslo. Ocean Futures er i ferd med å lage en analyse av de kommersielle mulighetene ved seilinger gjennom Nordøstpassasjen. De skal presentere en rapport om dette i mai.

Erfaringene med å seile gjennom russisk farvann har ikke vært udelt positive, ikke minst i forhold til det russiske byråkratiet, som kan være svært tidkrevende.

–Jeg tror ikke det blir noen særlig trafikk i dette området hvis det må gå gjennom russisk farvann, sier professor II Johan Petter Barlindhaug ved Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø. –Det må først bli seilbart i internasjonalt farvann.

Overvåking

Og selv om det skulle bli en stor økning i den internasjonale skipstrafikken gjennom arktiske farvann tror Barlindhaug ikke det kommer til å få noen store konsekvenser for næringsliv og bosetting i Norge.

–Det er noen som snakker om muligheten for omlastingshavner og slikt i Norge, men det ligger veldig langt frem i tid, sier Barlindhaug. Han tror den største konsekvensen for Norge blir det økte kravet til overvåking i de nordlige havområdene. –Det blir et stort spørsmål hvordan Svalbard vil bli brukt i overvåkingssammenheng.

Dyr gass

Mange viser til at 22 prosent av verdens uutnyttede olje- og gassressurser finnes i Arktis, men det er blitt mer usikkert enn før om det vil lønne seg å utvinne disse ressursene.

–Det er blitt funnet så mye skifergass at det kan bli vanskelig for russerne å få avsetning på gassen sin, sier seniorforsker Arnfinn Jørgensen-Dahl ved Ocean Futures.

Han påpeker at kineserne og inderne vil hente energien sin der den er billigst, og olje og gass fra Arktis er i dag mye dyrere der enn det som hentes ut andre steder.

–Jeg ser ikke for meg noen radikal økning i skipstrafikken fra Arktis forbi Norge, sier Jørgensen-Dahl.