Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • FOTO: MATANYA TAUSIG

- Den tredje intifadaen kommer

Religiøs strid kan føre til nytt palestinsk opprør.

Visepresident Joe Biden har en tøff jobb fremfor seg under det amerikanske statsbesøket i Israel. (FOTO: ARIEL SCHALIT / AP)

FOTO: Ariel Schalit

USAs visepresident Joe Biden reiste til Midtøsten mandag for å forsøke å sparke i gang fredssamtalene mellom Israel og palestinere.

Indirekte samtaler mellom partene skal nå være i gang, men i Midtøsten tror mange det går mot ny strid, snarere enn fred.

Den siste tiden har flere tatt til orde for en ny oppstandelse, en intifada, skriver nyhetsbyrået Reuters .

- Den tredje intifadaen kommer, før eller senere, skriver kommentatoren Hani al-Masri i avisen al-Ayyam .

Kommentaren er en regelrett oppfordring til Mahmoud Abbas og den palestinske ledelsen om å forberede seg på et nytt, folkelig palestinsk opprør.

- Palestinske myndigheter må forberede seg til de politiske forholdene ligger til rette for en ny intifdada. Når det skjer, kommer ingen til å vente på en tillatelse.

Spent



Bakgrunnen for Bidens besøk er en spent situasjon i området, fordi israelske myndigheter ønsker å innlemme flere hellige steder både for muslimer og jøder i et israelsk kulturarvprosjekt.

Prosjektet omfatter blant annet muslimenes tredje helligste sted, al-Aqsa-moskéen og moskeen bygd ved Abrahams fødested i Hebron.

Derfor blir USAs besøk, og bestrebelsene for å få i stand nye forhandlinger, sett på som avgjørende. Hvis ikke kan resultatet bli at kreftene som ønsker et nytt opprør styrke seg:

- Hamas ville blitt sterkere enn noensinne. Argumentene mot en ny intifada ville stått svakere enn noensinne, sier Amjad Atallah fra tenketanken the New America Foundation til nyhetsbyrået AFP .

Voldsomheter



En palestinsk demonstranter kaster stein med en slynge mot israelske soldater.

FOTO: ABBAS MOMANI / AFP

Nye voldsomheter har brutt ut på Vest-bredden og i Øst-jerusalem. Paralellene blir trukket til da Ariel Sharon forsøkte å besøke al-Aqsa-moskeen, den jødiske tempelhøyden, i år 2000.

Det omstridte besøket utløste den andre og hittil mest blodige palestinske intifadaen. Flere tusen, for det meste sivile, mistet livet i kampene, opptøyene og terrorangrepene som fulgte.

Motstand



Én av de som nå truer med å ta til våpen igjen er Hamas-toppen Ismail Radwan.

- Intifadaen er en form for legitim motstand. Det vil kunne komme et stort vulkanutbrudd som Israel kanskje ikke vil klare å stå i mot, sier Hamas-lederen ifølge Islam Online .

Nytt opprør?



Israels forsøk på å inkludere Abraham-moskeen i Hebron har provosert palestinerne. (FOTO: HAZEM BADER / AFP )

FOTO: HAZEM BADER

Avi Issacharoff, korrespondent for den israelske avisen Haaretz , skriver at også palestinske myndigheter ledet av Mahmoud Abbas, kan ha interesse av å true med et nytt palestinsk opprør.

Han skriver at myndighetene i Ramallah nå holder en «olivengren i den ene og et gevær i den andre hånden». Olivengrenen er et fredssymbol i området.

Kommentatoren frykter en voldelig eksplosjon hvis fredssamtalene ikke når frem.

- Nye, feilslåtte samtaler vil kunne føre til mer vold, skriver Issacharoff.

Tviler



Professor og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage tror derimot at et flertall av palestinerne på Vestbredden tross alt foretrekker en viss økonomisk stabilitet, fremfor isolasjon fra verdenssamfunnet som under Hamas-styret på Gazastripen.


- En intifada kan skje nå også, men forholdene ligger ikke til rette for det, sier Waage til Aftenposten.no.

En gutt kaster stein mot politiet under et sammenstøt i Jerusalem.

FOTO: AHMAD GHARABLI

Les også

Siste fra seksjon

Intifada er et arabisk ord som betyr oppstand. Brukes for å beskrive den første og den andre intifadaen i de palestinske områdene okkupert av Israel i 1967.

Den andre og hittil siste intifadaen var preget av mer våpenbruk. FOTO: APright Den første intifadaen startet i 1987 og spredde seg raskt fra Vestbredden til Gaza og Øst-Jerusalem. Palestinere brukte sivil ulydighet, væpnet motstand og terror mot «den israelske okkupasjonen». Det er anslått at 1100 palestinere ble drept av israelere og 164 ble drept av palestinere fra 1987 til 1993. Intifadaen kom på et tidspunkt da palestinernes frigjøringsorganisasjon, PLO, var drevet fra skanse til skanske og lederskapet satt isolert i Tunis. Opprøret kulminerte med den norsk-forhandlede Oslo-avtalen som ble undertegnet i 1993.

Bildet av Mohammad al-Durrah som døde i sin fars armer under den andre dagen av al-Aqsa-intifadaen førte til stor internasjonal oppmerksomhet. (FOTO: AP)rightOppstarten til den andre intifadaen var Bill Clintons mislykkede forsøk på å få fortgang i fredsprosessen under slutten av hans presidentperiode, sommeren 2000. Da Ariel Sharon besøkte muslimenes tredje helligste sted, al-Aqsa-moskeen, jødenes tempelhøyde, utløste det et nytt, voldsomt opprør. Oppstandelsen kom etter at utviklingen i fredsprosessen i flere år hadde stått i stampe. Den andre intifadaen var mer preget av militære angrep og selvmordsangrep på israelere og israelsk militær maktbruk. 5500 palestinere og over 1000 israelere ble drept. Opprøret kulminerte i 2004-2005, etter president Yassir Arafats død og den gryende konflikten mellom de to palestinske partiene Fatah og Hamas.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger