Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Naw Moo Wee (23) og datteren Emily (3) gikk i tre timer for å fortelle om hvordan ektemannen og faren ble brutalt drept av den burmesiske hæren.

    FOTO: PARTNERS

Tre år gamle Emilys far drept av Burmas hær

Faren til Emily (3) skulle ut i skogen og skaffe mat til familien da han ble drept av soldater fra Burmas hær. Over 3.000 sivile nye sivile er på flukt i nordøstlige Karenstaten i Burma etter en offensiv fra militærjuntaen.

Les mer om Burma:

Landsbyer blir brent ned og sivile må flykte inn i jungelen for å komme seg unna den burmesiske hæren i Karen-staten i Burma.

Trolig er mer enn en halv million av Karen-folket på flukt i jungelen, med en evig frykt for at hæren skal oppdage og drepe dem.

Drap og tortur



Ifølge en rapport som Partners har utarbeidet og som kommer ut i april, utsettes landsbybeboere for tilfeldige drap, tortur og mishandling. Voldtekter brukes utstrakt som ett av våpnene, og seksualisert vold er et stort problem i regionen.

Landsbybeboere tas til fange og tvinges til slavearbeid, barn tvangsrekrutteres til høren og landsbyene brennes ned.

Myndighetene forsvarer angrepene med at de skal hindre tilførsel av mat, penger, rekruttering og informasjon til opprørsbevegelsene i området.

I hele Burma er det anslått at det er et sted mellom halvannen og fire millioner internt fordrevne flyktninger.

I skyggen av demokratibevegelsen i Burma er det mange store etniske folkegrupper som opplever forfølgelse av den burmesiske hæren.

Slavearbeid



Emily Paw. FOTO: PARTNERS
Tre år gamle Emily Paw er en av dem som har opplevd overgrepene på kroppen.

Sammen med mor og far bodde hun i en liten bambus-hytte i landsbyen. Omlag 15 hytter var det i jungellandsbyen som ligger i nordøstlige delen av i Karen-staten i Burma. Den lille familien levde et enkelt liv, i hovedsak basert på at de dyrket sin egen mat.

Helt til de burmesiske soldatene kom. Da ble livet i landsbyen som et fengsel. Landsbybeboerne ble tvunget til slavearbeid og måtte frakte militært utstyr, bygge veier og hus og andre oppgaver militæret mente var viktig.

De måtte gå foran soldatene som mineryddere og soldatene både stjal mat og hindret beboerne å forlate landsbyen etter mørkets frembrudd.

- Vi måtte ut av landsbyen for å dyrke jorda vår og skaffe mat. Vi hadde valget mellom og adlyde og sulte eller bryte reglene, forteller Naw Moo Wee (23), mor til Emily Paw.

Skutt og torturert



Emilys far var en av de som gikk ut av landsbyen for å skaffe mat til fruen og tre år gamle Emily.

I ly av mørket gikk han ut i jungelen for å jakte.

Men vaktene fant ut at han var borte. De fant ham og skjøt for å skade ham. Så ble han, ifølge de andre landsbybeboerne, torturert og til slutt skutt og drept.

Han ble lagt igjen på stien inn til landsbyen til skrekk og advarsel.

Hæren til militærjuntaen i Burma har fortsatt kontroll på landsbyen til Emily. Tidlig i januar valgte Naw Moo Wee å ta med seg Emily til grensen mot Thailand. Hun kom i kontakt med den internasjonale organisasjonen Partners, som har viderefortalt historien til Aftenposten.

- Vi må fortelle hva som skjer med oss. Militærjuntaen hater det, om Vesten finner ut hva de gjør. Bare gjennom å fortelle verden om hva som skjer med oss, kan dere beskytte oss, fortalte Naw Moo Wee til Guamer.

Statssekretær Gry Larsen.

FOTO: Junge, Heiko

Statssekretær til Burma



- Situasjonen til minoritetsgruppene i Burma er ett av momentene jeg vil ta opp når jeg reiser til Burma, sier statssekretær Gry Larsen.

I begynnelsen av april reiser hun Burma for å få et inntrykk av den politiske situasjonen i forkant av valget. Hun skal treffe humanitære organisasjoner, demokratibevegelsen og myndighetene.

Det er vanskelig å anslå nøyaktige antall på hvor mange internflyktninger det er i Karenstaten i Burma. De mest anerkjente er omlag en halv million. Mange av disse er relokalisert av myndighetene og bor i noe som kan ligne på flyktningeleire. Andre er konstant på flukt i skogen. Enkelte forteller at de bryter opp med alt de eier og har så mye som fem ganger i året, for å flykte fra soldatene.

Se video fra burmesiske flyktninger. Artikkelen fortsetter under videoen:

Lullaby from Partners Relief & Development on Vimeo.

.

3000-5000 nye flyktninger i 2010



Det er anslått at over 100.000 personer har flyktet fra den burmesiske hæren og inn i skogene.

- Våre lokale medarbeidere som hjelper karenflyktninger inne i Burma har dokumentert at det er 2.100 nye flyktninger så langt i år. Da er imidlertid ikke de siste flyktningene ferdigdokumentert. Trolig er det korrekte tallet mellom 3000 og 5000 nye flyktninger, bare i 2010, sier Oddny Guamer, og understreker at dette kun er i nordøstlige Karen, der de har sine arbeidere inne.

Partners anslår at det er mellom 3000-5000 nye flyktninger fra karenfolket som er jaget på flukt bare så langt i 2010. FOTO: PARTNERS

Les også

Siste fra seksjon

* Folkegruppe som holder til i fjellene på grensen mellom Burma og Thailand. * Det råder stor uenighet om størrelsen på befolkningen. Wikipedia opererer med 7 millioner i Burma og 400.000 i Thailand, mens Store norske leksikon oppgir antallet til henholdsvis 3 millioner og 250.000. * 30-40 prosent av karenfolket er kristne, det er en større andel en noen annen større folkegruppe i regionen. * Karenenes nasjonale frigjøringshær (KNLA) som er den væpnede grenen til Karen-folkets nasjonale union (KNU), har siden 1949 kjempet en geriljakrig for en egen stat i Sørøst-Burma som skal hete Kawthoolei. Kilde: NTB

* Republikk i Sørøst-Asia med 47 millioner innbyggere. * Ble uavhengig fra britisk styre i 1948. Har vært styrt av en militærjunta siden 1962. * I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år. Opposisjonen med Aung San Suu Kyi som frontfigur vant en knusende seier. * Generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte opposisjonslederen i husarrest. * Utviklingen i Burma har de siste årene gått fra vondt til verre. Økonomien er i ruiner, all opposisjon er forbudt og overgrepene fra juntaen er omfattende. * Juntaen har kunngjort nye valg i 2010, et valg mange hevder kun blir gjennomført for å styrke militærstyrets legitimitet. * Karenenes nasjonale union (KNU) har siden 1949 ført en væpnet kamp for uavhengighet for karenfolket øst i Burma. Også flere andre opprørsgrupper kjemper mot regjeringen.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger