Ifølge flere uavhengige kilder har antall terrorangrep i Nord-Kaukasus økt markant det siste året. Jevnlig tikker det inn meldinger fra russiske nyhetsbyråer om angrep mot lokale polititjenestemenn, politikere og infrastruktur som veier og jernbane.

– Hver eneste dag blir mennesker drept i Ingusjetia eller Dagestan, enten det er en politimann, en sikkerhetsvakt eller en tilfeldig forbipasserende. Myndighetene kaller dem som står bak for «banditter», men det er en bred islamsk opposisjon mot russiske myndigheter, sier Aleksej Malasjenko ved Carnegie-senteret i Moskva til Aftenposten.

Han understreker at store sosiale problemer, korrupsjon og manglende politisk styring gir grobunn for den voksende islamske ekstremismen i området.

– Folk leter etter et islamsk alternativ til et system som ikke fungerer, sier Malasjenko.

Islamistleder drept

Nylig ble den ettersøkte islamisten og geriljalederen Aleksandr Tikhomirov alias Said Burjatskij drept i en storaksjon i Ingusjetia. Leder av Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB), Aleksandr Bortnikov, uttalte på russisk fjernsyn at DNA-bevis knytter Aleksandr Tikhomirov til terrorangrepet mot hurtigtoget Nevskij Ekspress i november i fjor.

Hele Russland ble rystet da terrorister den 27. november i fjor slo til mot hurtigtoget på vei fra Moskva til St. Petersburg. 28 mennesker mistet livet og over 90 ble skadet i bombeeksplosjonen som rammet det fullsatte pendlertoget.

Studerte arabisk

Tikhomirov ble av lokale medier kalt «Russlands bin Laden». 28-åringen fra Sibir ble omvendt til islam og studerte arabisk i Egypt før han sluttet seg til islamistene i Nord-Kaukasus.

Militante islamister i det nordlige Kaukasus har som uttalt mål å opprette en islamsk stat i området. Frontfigur for bevegelsen er den tidligere tsjetsjenske opprørslederen Doku Umarov.

– Som kreftsvulster

Både president Dmitrij Medvedev og statsminister Vladimir Putin har nylig vært på overraskelsesvisitt i det urolige Nord-Kaukasus.

– Ekstremistiske krefter har spredd seg som kreftsvulster, sa president Medvedev under sitt besøk i republikken Kabardino-Balkaria i slutten av februar.

I fjor vår opphevet Russland den offisielle antiterroroperasjonen i Tsjetsjenia. Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov har slått brutalt ned på motstand mot regimet og tilsynelatende fått god kontroll i den tidligere krigsherjede republikken. I stedet har uroen spredt seg til naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan.

– Kadyrovs tøffe linje har gjort at den islamistiske bevegelsen har flyttet seg over til Ingusjetia, sier Dr. Domitilla Sagramoso ved avdeling for krigsstudier ved Kings College i London. Hun bekrefter at de islamistiske kreftene i Nord-Kaukasus utgjør en økende trussel for stabiliteten i området.

Global jihad

Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) peker på at global jihad har fått sterk innflytelse i Kaukasus.

– I dette området har ikke Putin maktet å samle folket bak seg. Det er i dag en sterk opposisjon mot Putins regime og dermed lettere for andre ideologier å få gjennomslag, forklarer Wilhelmsen.

Hun mener i liket med Aleksej Malasjenko ved Carnegie-senteret at det er viktig å forstå den komplekse situasjonen i det nordlige Kaukasus.

– Den økonomiske krisen som har rammet Russland hardt har rammet dette området enda hardere. I Ingusjetia har man i dag en arbeidsledighet på 60–70 prosent. Det bidrar til at det er lettere å rekruttere folk inn i opprørsbevegelsen, sier Wilhelmsen.

I tillegg til islamistiske, radikale grupper som vil innføre sharia er det i Ingusjetia en sterk nasjonalistisk opposisjon i likhet med den som eksisterte i Tsjetsjenia før den første krigen i 1994.

– Det er fare for en eskalering i hele det nordlige Kaukasus. Nylig sammenlignet en russisk general tallene på antall drepte russiske soldater og tjenestemenn i Nord-Kaukasus med antall drepte soldater i Afghanistan. Det var omtrent like mange, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.